God Jul

Besøk!

Onsdag ettermiddag tok jeg buss til Arequipa for å ta buss videre til Lima samme kveld. (= 5 + 14 timer i buss...) Jeg skulle ta imot Unni, en av mine kjære søstre, som kom med fly torsdag kveld. Jeg var fremme i Lima ved 12-tiden. Benyttet tiden jeg hadde til overs til å handle julegaver og andre ting. Kom meg til flyplassen en halv time før Unni sitt fly skulle lande i Lima. "Fillern!", der var flyet hennes over en time forsinket! Det første som slo meg var at da kom flyet vi skulle ta videre til Arequipa til å gå fra oss. Og det var akkurat det som skjedde..!

Nei, det var ikke flere fly til Arequipa den kvelden. Faktisk ikke noe ledig før 23. desember.

Så det ble 14 timer mer i buss på oss som begge allerede hadde lagt en lang reise bak oss.

Nei, vi fikk ikke penger tilbake. Faktisk ikke noe støtte til hostallet vi sov på eller bussturen heller. Om ikke annet fikk vi i allefall en dag i Lima. Der er det mange butikker. Bussen vi tok gikk fredag kveld og var fremme i dag tidlig.

Men for all del; vi har det fint, og humøret lar seg ikke påvirke av KLM som er så glad i pengene sine! (I allefall ikke nå i ettertid ;)

I morgen drar vi videre til Juliaca for å feire jul i hjemlige omgivelser for noen av oss.

Oversvømmelse

I en uke har vi hatt sol og fint vær, men for et par dager siden begynte det å regne igjen. Det tar ikke lang tid før gatene her fylles med vann...

Noen glimt fra juleavslutningen på skolen

Julespill: Skomaker Martin

Eli-Anne spilte fiolin til juletregangen
Ellers fikk vi fin sang av det nyoppstartede skolekoret, grøt med mandel i, pepperkaker bakt av elevene selv, og selvfølgelig en episode av julekalenderen... Kort sagt: En velykket kveld!

Syv sorter

Kakemenn, kokosmakroner, sjokoladebrød, sandkaker med fyll , brune pinner (cola-kaker), en ukjent sort av tysk type, og havrekjeks. Alle disse ble laget i går. Med pepperkakene som allerede var i boks, blir det hele åtte sorter.

Hele formiddagen gikk av til havrekjeks-baking for min egen del. På kvelden var det duket for en ny bakekveld hos ekteparet Sandal og Birkelund. Jeg lagte pizza for første gang i Juliaca, noe som gikk overraskende bra. Ellers var tre søstre som vi kjenner fra kirka og en tysk ettåring på besøk.

Eli-Anne hadde laget tre deiger på forhånd som vi bakte ut etter at vi hadde spist oss mette på pizza. Tyske Kristina, Kjell-Magne og jeg lagte en ny deig kvar, og tilsammen lagte vi seks sorter. Det er ikke alltid lett å bake her i høyden. Av en eller annen grunn blir ting litt annerledes enn vi er vant med. Rarest ble kakemennene. Flate, utvidede, gule og geléaktige. Jeg tok med meg noen hjem som ennå ikke er stivnet. Men tross alt; smaken var god!

Når det ble "stekekø", tok vi fram Sequence og spilte noen runder, -helt til våre peruanske venner klarte å velte et glass vann over kortene, og vi måtte spre dem ut over håndklær.

Ellers koste vi nordmenn oss veldig med å mobbe tyskere. Det slo an da Eli-Anne og jeg demonstrerte "Jeg er en liten undulat" i Tyskland.

Gran concierto

Søndag ettermiddag var det stor konsert i kirka jeg går i her i Juliaca, "La Revelación". Det var ungdommene som arrangerte, og de har planlagt i lang tid i forveien. Det har blitt reklamert for konserten på TV, og det har blitt delt ut flygesedler på Universitet, på markedet og i sentrum.

Ungdommene fra "La Revelación" åpnet konserten med en sang som spør hvor du vil ende opp etter livet på jorda er slutt. Dette var også temaet for konserten.

To grupper fra Juliaca, og to fra Arequipa var med og deltok på konserten. Musikken var til tider litt voldsom etter min smak, men det var også en del som var bra. Tekstene på noen av sangene ble vist på storskjerm, slik at de som ikke kunne sangene fra før, kunne få med seg innholdet.

Nå håper vi bare at de nye som kom vil komme igjen, slik at de kan bli bedre kjent med Jesus, han som er den eneste veien til himmelen.

SKP-7 fra Arequipa

Helaften

Fredag inviterte vi Milagros og Richard, et peruansk vennepar, til Taco og Pepperkakebaking hjemme hos Eli-Anne og Kjell-Magne. Richard hadde også med seg søsteren sin som var på besøk. Det viste seg å bli en lang, men så absolutt hyggelig kveld.

Siden vi ikke får tak i ferdige tortillas her, må vi lage dem fra bunnen av. Det er egentlig ikke særlig vanskelig, men det tar bare litt tid. Men vi hadde i allefall kjevler denne gangen. (sist brukte jeg en halvliters plastikkflaske. Det var litt stress). Mannfolka tok seg av kjevlingen, og vi jentene stekte dem. Til slutt ble det klart for Taco!

Etterpå var det kalrt for utbaking av pepperkaker. Vi hadde store ambisjoner om å lage tre pepperkakehus; et til gjestene, et til Eli-Anne og Kjell-Magne og et til meg. Derfor hadde vi laget trippel(!) oppskrift. Jeg lagte maler til tak, vegger, pipe og et lite tilbygg, og så satte vi i gang med godt mot. Ingeniøren Kjell-Magne tok pepperkakehus-prosjektet på alvor, og målte med målebånd for å forsikre seg om at delene var like lange. Det er jo ikke så lett å legge delene på brettet uten at de blir strekt litt...

Det tok en del lengre tid enn vi hadde tenkt å steke alle disse pepperkakene; det første pepperkakehuset var klart til å settes sammen ved midnatt...! I mellomtiden spilte vi Sequence, for å slippe å bare sitte å vente. Vi hadde nemlig fylt opp hele bordet med pepperkaker som var klare til å stekes, så det var ikke plass til å lage flere.

Da vi endelig hadde fått satt sammen det første huset, nærmet klokka seg ett. Våre peruanske venner pyntet en liten del av pepperkakene før de takket for seg. Da jeg gikk hjem godt over to på natta, var det med et upyntet pepperkakehus og med halvparten av deigen i kjøleskapet.

(Mangler desverre bilde av det sammensatte huset, som forøvrig ikke ble så pent og rett som ingeniøren og vi andre hadde tenkt...)

Jul og sånt

Nå er vi kommet til desember måned, og julen nærmer seg. Advent er en fin tid. Man har endelig lov til å høre på julemusikk, drikke julebrus og spise julemarsipan og alt det andre julegreiene som ikke finnes her i Peru. Man kan begynne å pynte, i allefall med lilla. Lys og duker. Og man kan henge opp stjerne i vinduet.

Jeg har gjort det alt sammen. Ja, utenom å spise og drikke sånne juleting da. Og så har jeg adventskalender, av typen sjokolade. Med Elizabeth Swann og Captain Jack Sparrow på. Min danske venninne og tidligere kollega fra året som ettåring i Arequipa, vet hva man setter pris på når man er utenlands ved juletider. Fra henne har jeg nemlig også sjokolade, julekort og julegave liggende i en skuff og venter på å bli åpnet. Fantastisk!

Ja, det er utrolig hvor lett man blir opptatt med alt det ytre ved julen. Det er fine og koselige ting, men hvert år må vi minne hverandre om at vi feirer ikke jul fordi det gir god stemning og julematen smaker godt. Jeg må i allefall si det til meg selv noen ganger. Vi skal minnes Jesus som kom til verden. Han som var Gud lik, ble menneske for å ta straffen for alt det gale vi har gjort.

"Fra krybben til korset gikk veien for deg,

slik åpnet du porten til himlen for meg."

Nesten hjemme

Var i Arequipa i helga. Her har jeg bodd i tilsammen over et år. Det føltes nesten som å komme hjem. I allefall det nærmeste jeg kommer hjem på denne siden av kloden. Jeg forteller kun det viktigste:

• Var hos frisøren, noe jeg har ventet LENGE på!
  
• Jeg hadde en prat med den kjente skolissemannen og fikk tatt et etterlengtet bilde av ham.
  
• Var med venner fra min "første periode" som ettåring
  
• Handlet julepynt, kjoleR, tacosaus og diverse annet jeg ikke finner i Juliaca
  
• Döner kebab på El Turko
  
• Volleyball og ungdomsmøte i "Encuentro con Cristo"
  
• Var med å malte kirka i "Mi Peru" lysegrønn...!
  
• Gudstjeneste i samme kirke søndag morgen, hvor jeg fikk en nydelig Rocoto Relleno etterpå.
  

Her spiser Maxi og jeg Rocoto Relleno

Bøkene er lukket

Eksamen overstått i Spansk språk og oversettelse. Da er det bare å vente på dommen. Etter min egen vurderingsevne blir det verken A eller F. Så får vi se.

Tåler høyden

Denne rakkeren lurte seg inn til meg en dag. På den tiden jeg har vært her i Juliaca, tror jeg at jeg må ha sett flere øyenstikkere enn jeg har sett gjennom hele mitt 21 års lange liv. De fascinerer meg. Bare de holder seg på en komfortabel avstand.

Utenom øyenstikkere er det ikke mange insekter å se her i høyden. Det er egentlig veldig deilig.

"Rød og gul og hvit og svart"

I går var jeg ute og skulle handle et par småting i en liten butikk. Her er det sånn i småbutikkene, at man må si, eventuelt peke på, det man vil ha, og så henter de det til deg. Da jeg hadde fått det jeg ville ha, tok hun ene dama som stod bak disken mot til seg og spurte hvor jeg kom fra. "Noruega", sa jeg. "Ayaaa..." sa hun og så bort på hun andre som stod der.
"Er alle fine der du bor; hvite?", er det neste hun spør meg. Selv om jeg har møtt tanken en del ganger før, blir jeg noe overrasket over spørsmålet og fumler litt før jeg svarer: "Hvite, ja". Sier deretter farvel og går.

Hjemover tenkte jeg at jeg skulle svart at det var som her; noen er fine, noen ikke fullt så fine. Det er iallefall ikke fargen som gjør forskjellen.

"Rød og gul og hvit og svart er det samme har han sagt..."

Tae Bo

Taebo kom inn i mitt liv for et par måneder siden når jeg hadde en prøvetime på "Sportlife" i Arequipa. Nå har Eli-Anne og jeg testet ut treningssenteret i strøket, og vært på to Taebo-timer der. Jeg må innrømme at det er litt vanskelig å følge med på alle trinna, men jeg er overbevist om at jeg skal bli en reser bare jeg kommer skikkelig inn i det...! Koser meg når jeg får slå og sparke av alle krefter ut i løse lufta, som forøvrig ofte blir til skumle mannfolk i tankene ;)

Ny sjanse

Denne uka traff jeg igjen Anders og Jan Olav, som jeg ikke har sett siden vi sluttet på ungdomsskolen (over seks år siden...)! De er for tiden på reise i Sør-Amerika, og kom til Peru på mandag. Gøy å treffes igjen!

Siden dagene med fellesskole ble såpass lange, hadde vi avspasering på fredag. Da benyttet jeg anledningen til bli med disse karene fra Finnøy til Cusco. De skulle til Machu Picchu, kjent som den tapte byen til inkaene, og jeg fikk en ny sjanse til å se et av verdens syv underverker. Sist jeg var der i 2005, var vi nemlig ikke særlig heldige med været; det var overskyet og skodde langt ned over inka-ruinene. Denne gangen var vi heldigvis mer heldige. Været kunne vi i allefall ikke klage på! Guiden svarte ikke alltid på det vi lurte på, men det er visst mye som er uvisst av historien bak Machu Picchu. For spesielt interesserte, kan jeg jo informere om at inkaene levde i eler av Sør-Amerika rundt 14-1500-tallet. Spanjolene fant aldri Machu Picchu, men byen ble "gjenoppdagt" så sent som 1911 av en amerikaner ved navn Hiram Bingham. Les mer her, om du vil :)

Ellers gikk mye av tiden i Cusco med til handling på inka-markedet, -guttene måtte kjøpe hver sin bag for å få plass til det de hadde kjøpt! En dag var vi på et annet marked og fikk oss "arroz con leche" - risengrøt. Det var savnet etter to måneder på reise...!

Fullt kjør!

Mandag til torsdag denne uka var den norske/danske skolen fra Arequipa og Cusco på besøk i Juliaca. Tilsammen var vi 17 elever (med Solveig), 8 lærere og tre lærerstudenter. Det skaper mer liv enn det som er vanlig på Den Norske Skolen i Juliaca, og dagene gikk i ett.

Tirsdag var hele gjengen på tur til sivøyene i Titicaca-sjøen, og på torsdag var vi på Sillustani. Sistnevnte er noen gamle graver plassert på en topp med utsikt over Titicaca-sjøen. Det var to flotte turer!

Noen opplevelser rikere

Jeg var en tur i Bolivia i helga. Man opplever mye når man er ute og reiser.

Møtte for eksempel mange forskjellige mennesker. Her er noen:

• En svensk/norsk-talende tysker
• En dame fra nord-Peru som skulle til Chile for å jobbe
• En enslig dansk dame som godt kunne tenke seg å gifte seg en nordmann
• Et brasiliansk ektepar
• En tvilsom mann fra Santa Cruz
• Magnhild Claudius
• Ann-Elin Claudius og typen med et navn jeg alltid glemmer
• Opp til flere brasilianske legestudenter
• Chocolate - en leken hund
• En sjarmerende Colombiansk selger
• Mange glade og fornøyde barn på barnehjem i Cochabamba
• Tidligere misjonærdame som nå drev selvoppstartet barnehjem
• To skopusser-brødre fra "El Alto" som jeg spiste middag sammen med
• En snakkesalig Ormeño-mann fra La Paz
• To turister fra Nederland
• Et fotball-lag med unge gutter fra Lima
  

Jeg så og gjorde en del også:

• VERDENS STØRSTE KRISTUS-STATUE, i Cochabamba. (Den i Rio er mer kjent, men er faktisk litt mindre.)
• Sør-Amerikas største utendørs marked; La Cancha
• Banan-split på Dumbo
• Kjøpte TACO-saus på supermarked
• Kino
• Frisørtime
• Tilbrakte time etter time i buss
• Surra rundt alene i La Paz
• Drakk juice av en ukjent frukt fra plastikkpose

Ellers kan jeg si:

• Det går faktisk greit å reise alene
• Cochabamba: Jeg kommer gjerne igjen!!

Humpetitten

I går var stort sett hele misjonærflokken i Juliaca ute og luftet seg. Vi tok rett og slett avgårde til noen varme kilder i Putina. Turen bort skulle ta omtrent to timer, men ingenting var helt sikkert. Mannfolka hadde nemlig sett på et peruansk kart, og det er kanskje ikke alltid like detaljert og til å stole på. Men det var spennende med en oppdagelsesferd!

Da det var gått to timer, var vi på en humpete grusvei, intetanende om hvor lenge det var til vi var fremme. Turen til Putina viste seg å ta DOBBELT SÅ LANG TID som vi hadde trodd (vel og merke med diverse pauser innimellom)! Det var litt i det lengste laget å leke humpetitten.

Men da vi kom frem lindret det gode og varme bassenget alle vonde minner! Vi kunne bade i et stort basseng, skli i sklier og "koke oss selv" i små basseng. Det tok litt tid før vi i det hele tatt orket å sette oss nedi der, i det naturlige glovarme vannet!

Tilbake tok vi en annen vei. Den tok bare to timer, så selv om den inneholdt "litt" humper her og der, så var den ingenting i forhold til den første veien vi tok...! Vi fikk oss også en koselig rastepause litt utenfor Putina, med nudler, kaffe og det som bedre er. (Fikk donut av Eli-Anne og lakrisbåter av Høgsås...!) Sammenlagt hadde vi en vellykket tur :)

Her bor Elisabeth

På tide med litt bilder fra min lille leilighet. Har fått kjøkken nå, så det ser ikke fullt så tomt ut som det gjorde før. Mangler fremdeles noe til å ha på veggene, og andre ting som er med å gjøre det mer hjemmekoselig, men jeg klarer meg fint. Har hatt lærermøte her i kveld; mitt første offisielle besøk (utenom hushjelpa på lørdag...)! Koselig.

Det øverste bildet over er tatt fra soverommet mitt, og viser stua og kjøkkenkroken med spisebord. På kjøkkenbenken kan dere skimte et stort og godt blomkål, med en enda større brokkoli ved siden av seg. Gigantisk!

Oppe til høyre ser dere soverommet mitt. Her sover jeg etterhvert meget godt, på grunn av det rødlige forhenget som skiller soverommet fra stua/kjøkkenet, og dermed holder lyset ute. Til venstre ser dere spisebordet mitt, tatt fra kjøkkenkroken og mot utgangsdøra, som leder til en svingtrapp ned til Hovdas patio.

Caminaca og Canchi Achaya

I dag har jeg vært med familien Hovda og sone-pastoren ("kretssekretæren"), Domingo, på gudstjenester i to forskjellige landsbygder utenfor Juliaca. Sverre skulle tale i den ene kirka, og være med Sone-pastoren, Domingo, på det andre stedet. På bildet ser dere kirka i Caminaca. Dette var en liten kirke langt ute på bygda, hvor det kom ca 10 stk utenom oss ni som var på besøk. Kirkebygget er laget av Adobe, som er en blanding av vann, sand, leire og strå (og kanskje noe til). Etter gudstjenesten var det selvforsyning av kokte poteter, chuño og tunfisk som ble lagt på et teppe på golvet. Brus fikk vi også.

Dette siste bildet er tatt fra en høyde like ovenfor kirka i Canchi. (Jeg måtte en tur avsides for å lette på trykket...!) Synes nesten det ser litt koselig ut å bo der. Stilige fjell er der også :)

Første møtet begynte ca kl 10, og det neste kl 14. Etter at dette siste møtet var slutt to timer etterpå, bar det tilbake til Juliaca og rett på ungdomsmøte i "La Revelación" som akkurat hadde startet. Kom hjem 19.30, temmelig utkjørt...!

Kvitekrist

I går var Eli-Anne, Kjell-Magne og jeg en tur oppe på "Cristo Blanco" som ligger på en høyde og "beskytter" byen. Selv om turen ikke var spesielt lang, jobbet lungene for fullt. Det er ikke spøk å bo i høyden!

Misjonærmøte m.m

I dag har vi hatt en hyggelig kveld. Det var første misjonærmøte i Juliaca. Familiemøte. I tillegg hadde vi besøk av to spreke nordmenn som var på rundtur i Peru. På toppen av det hele var det Sverres bursdag i dag, som ble markert med kake og diverse andre godsaker.

"Familiebilde"

"Ikke en, ikke to..."

Dette er jo like morsomt hver gang.

La Revelación

Første kirkebesøk etter at vi flytta til Juliaca. Gudstjenesten begynte 30 min for sent, og varte i 2 timer. Herlig typisk!