Norsk i Danmark

H. C. Andersens hus i Odense

Dagen etter siste eksamen reiste jeg en tur til Danmark for å besøke Linda som jeg var ettåring sammen med første året i Peru. I løpet av fem-seks dager var jeg på "turné" gjennom hele Danmark. Sier kanskje mest om størrelsen på landet, men jeg var i allefall innom både Sjælland, Fyn og Sønder-, Midt- og Nord-Jylland.



Her er Linda ved skiltet til bygda hennes, som for øvrig består av omtrent like mange hus som Talgje...

Huset i bakgrunnen er hvor foreldrene bor.

Og for deg som lurte: Vi har kopiert "The Julekalender" fra Danmark...

Juleferie

Den lengste jeg har hatt noen gang. 10. desember til 13. januar.
Slår du den?

Spreke jenter

Torsdag morgen gikk Merethe og jeg en morgentur rundt Sognsvann. Til alle dere Oslo-beboere: det anbefales!! Vi fikk en frisk tur, i overraskende mye snø. På denne tiden av døgnet er det heller ikke så overfylt av mennesker som det desverre som oftest er... Utenom oss var det hundeluftere, joggere og skiløpere som var der denne morgenen.

Vi måtte selvsagt ha en varm kopp kakao som belønning etter runden. Herlig :)

public static void main

class Eksamen {
public static void main (String [] args) {
Informatikk inf = new Informatikk();
inf.historie();
}
}

class Informatikk {
void historie() {
}
}
... osv

På mandag hadde jeg eksamen informatikk (programmering). Dette rare faget gir meg hele 10 studiepoeng i matematikk. Faget består i å lage programmer til ulike formål. Språket er noe vrient og rart, men til en viss grad overkommelig når man lærer de viktigste glosene... Uansett, poenget er at informatikk er nå historie for min del. Jeg takker for meg.

Heftige saker

En dag var jeg med Merethe og Bjørg Marit i Reptilparken. Lite ante jeg om at jeg kom til å bli kraftig utfordret denne dagen... En mann som jobbet der var fast bestemt på at vi skulle få nærkontakt med de skumleste av de skumle krypa som var der! Etter at både Merethe og Bjørg Marit hadde gått med på å holde en hårete tarantella i hendene, turte jeg til slutt jeg også! Her er beviset:

Takk for sist!

Ja, nå begynner det å bli en stund siden sist jeg har kommunisert noe til dere der ute i den store verden. Kan komme med en liten oppdatering:

• har flytta til Oslo
• bor sammen med to søte jenter fra Ål
• studerer på Blindern
• skal bli lektor i spansk og matematikk (eller adjunkt, alt etter hvor lenge jeg holder ut på Universitetet...)

Sånn, da var det gjort. Kommer snart igjen.

Vi ses!

That's it?

Grunnet mangel på inspirasjon, vurderer jeg nå å legge ned bloggen.
Burde jeg fortsette? Gi meg i såfall noe gode grunner i en kommentar.
Takk.

Midlertidig "butikksjef"

I sommer jobber jeg på Talgje Handel. For de som ikke er kjent på øya vår, vil det si Butikken med stor B. For det fins ingen flere. Og når den eneste ansatte tar ferie, må jeg overta. Og siden det er meg, og bare meg der, får jeg altså ansvar for alt, inkludert bestillingene.

Første uka gikk vi tom for:

• Lettmelk
• Ekstra lett melk
• Lett rømme
• Kjøttdeig
• Poteter
• Potetsalat

Det var flaut.

Nå er jeg blitt litt bedre.

Oppdateringer

Mange kom å møtte meg på flyplassen da jeg kom hjem. Gøy.

Sist helg var jeg på Kvitsund i bryllup til Irene og Anders. Det var koselig.

Det har vært sommer og sol de siste dagene.

En kveld var jeg med på fisketur uti marka. Jeg fikk tre makrell som vi hadde til middag dagen etter. I tillegg til Kjetil og Rolf Ådne, fisket far også, men han måtte nøye seg med ett napp.

Jeg jobber mye i butikken, men på torsdag fikk jeg litt fri, og koste meg på stranda. Der var også mange av mine kjære nære, blant andre Eline.

New York City

Steder besøkt i New York:

• H&M ;)


• Central Park


• 5th Avenue


• Apple Store


• Broadway


• Levi's store


• Battery Park med utsikt til Frihetsgudinnen


• Ground Zero


• Empire State Building


• Leketøysforretningen "FAO Schwarz"

...og litt til.

Lite bilder tatt, desverre.

Takk for nå

Da var det overstått. Jeg har tatt avkjed med landet og folket jeg har blitt så glad i.
Takk for alt, og forhåpentligvis:

Hasta pronto Perú!

STATUS
Før: Peru
Nå: New York
Snart: Norge

Taebo

Tidligere har jeg snakket om Taebo-treningene vi har gått på i Juliaca. I dag legger jeg ut noen få bilder som viser litt av hva det er vi har drevet med, noen av dem vi har vært sammen med, og hvordan lokalet ser ut... ;)

En av våre to instruktører.

En morsom mann:

svetter mye

har buksa langt oppe

slår med små vekter på hendene

Siste gang

Man merker at man nærmer seg avskjed og hjemreise når man gjør ting for siste gang*.

I dag har jeg vært på gudstjeneste i "La Revelación" for siste gang. Jeg ble rørt til nesten-tårer da jeg holdt min avskjedshilsen. Jeg regner med jeg har spist for siste gang på "Royal Inn". I ettermiddag underviste jeg på ungdomsmøte for siste gang. Jeg fikk poncho til avskjedsgave, men gråt ikke. På tirsdag skal vi ha siste misjonærmøte i Juliaca, og siste Taebo-trening blir nok på torsdag.

*i allefall på lenge

Været

Når jeg nå nevner været, er det ikke fordi jeg ikke har noe annet å snakke om. Tvert imot synes jeg det er ganske interessant. Pluss at jeg har et visst behov for å opplyse (eventuelt advare) dere.

Mens jeg hører om varmt vær og solbrente kropper i Norge, blir det her i Juliaca stadig kaldere. Fargen vi fikk fra desember til mars forsvinner gradvis. Dette fordi høyfjellet generelt ikke er kjent for det varme klimaet, og fordi vi nå er i vinter i Peru. Og da er vi allerede kommet til poenget: Selv om jeg har bodd nesten et år i Sør-Amerika, ikke tro at jeg kommer hjem sjokoladebrun! Du kommer garantert til å være brunere enn meg.

Så vet du det.

Vil du sjekke ut været i Juliaca de kommende dagene, kan du gå inn her.

Kvinnehelg i Moho

I helga var jeg på kvinnemøte. Jeg angrer ikke.

Møtet fant sted i Moho, som ligger et par timers kjøring (utenom regntid) fra Juliaca. Her var vi omtrent 180 kvinner samlet, fra de 7 forskjellige kretsene kirka vår har arbeid.

Uten at jeg skal skryte på meg en lang erfaring innen kvinnemøter, våger jeg å påstå at helgens treff var litt annerledes enn de fleste kvinnemøtene i Norge. I gjennomsnitt lå vi kanskje 10 stk på hvert rom, og her var ikke senger; de fleste lå på madrass som de delte med flere, andre hadde liggeunderlag, mens andre igjen fant seg i å ligge rett på gulvet... På "tunet" var det to toalett som vi måtte dele søsterlig på.

Alle hadde med seg en dyp tallerken, en skei og en kopp. Mannfolka fra Moho kokte suppe til oss, som vi fikk til frokost, middag og kvelds. Det må da sies at supper her i Peru er mye mer mettende enn de i Norge. Her får vi ofte både poteter, kjøtt og grønnsøker i en og samme suppe :)

Programmet for helga var variert. Vi fikk god undervisning av både misjonærer og nasjonale. Første kvelden hadde vi bål ute i gata, hvor hver av kretsene fikk anledning til å komme med innslag som drama, sang e.l. Etter undervisninga på lørdagen spilte de fleste volleyball og senere hekla lommebøker. Eli-Anne og jeg gikk opp på en topp og fikk fin utsikt utover Titicaca-sjøen, og Moho by. På kvelden var det "Talentiade", hvor det faktisk var obligatorisk å delta for hver av kretsene. Også vi misjonærene måtte delta. Vi valgte da å lage sketsjer der vi tok med noen av de språklige tabbene misjonærene har gjort gjennom årene. Det slo visst godt an! Mange av kvinnene kledde seg opp i sine typiske antrekk, noe som var veldig stilig å se på. Søndagen avslutta vi med en gudstjeneste og middag.

En opplevelsesrik helg som jeg sent kommer til å glemme!

Barnedåp

Da jeg bodde i Arequipa for to år siden, gikk jeg fast i kirka "El buen pastor". Første gudstjeneste jeg var på i den kirka, var en barnedåp. Det var pastorens yngste datter som ble døpt.

I helga som var, var vi i barnedåp i samme kirke. Det var nå pastorens eldste datters sønn som ble døpt, altså hans første barnebarn. Moren heter Rosángela, og er en venninne av meg. Hun er ikke mer enn 18 år, og graviditeten var ikke planlagt. Heldigvis støtter barnets far, Rafael, henne, han har nå fått seg jobb for å kunne gi dem økonomisk støtte. Babyen ble døpt til navnet Leonard André, og er en skjønn liten gutt.

Barnedåpen var en veldig fin familie-gudstjeneste. Gruppa "Luteranos al toq' " ledet hele gudstjenesten, og deltok med sang, tekstlesning, vitnesbyrd, andakt, dukketeater og drama. De var veldig flinke, og fanget oppmerksomheten til både store og små.

Vær gjerne med å be for Rosángela, Rafael og lille Leonard André.

Dramatikk i Arequipa

Om har skjedd noe siden sist? Faktisk. Jeg krasja en av misjonens biler.

Vi uten familie i Juliaca tok oss en tur til Arequipa i helga. Lørdag morgen var jeg først opp. Da fikk jeg den fine ideen om å dra til Plaza Vea, som er et kjøpesenter i byen, for å kjøpe frokost til hele gjengen. Glad og fornøyd tok jeg bilen vi hadde med oss fra Juliaca. Jeg kom ut på nærmeste hovedvei, og ble liggende bak en rutebuss. Den holdt forholdsvis god fart, og jeg fulgte etter. Vi lå i venstre fil. Ganske plutselig legger bussen seg over i høyre fil, og holder samme fart. Det tar en stund før jeg oppdager at foran meg står det en rekke biler i ro. Jeg bremser, bremser hardt, men får ikke stoppet. Å nei!! Jeg krasjer i en personbil foran meg, som igjen dunker i en Tico (en liten taxi) som igjen dunker i en annen Tico foran seg. Klassisk kjedekollisjon, og jeg har skylda! Huffameg. Heldigvis ingen personskader.

Dama i bilen foran meg kommer ut, og spør hva i all verden jeg driver med, mens hun setter armene i en spørrende og oppgitt posisjon. Jeg gjemmer hodet i hendene. Vil ikke se. Men jeg må jo. Går ut og sier et forsiktig unnskyld. Det slår meg at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre i en sånn situasjon i Peru, og ringer Stedlig Representant, Ivar Eiken og ber ham komme. Politiet spør en del spørsmål. Jeg gråter en skvett. Ivar kommer og hjelper meg. Takk og lov for det.

Ting tar tid i Peru. Ulykken skjedde ganske nøyaktig kl. 10.00, og den ble nærmere 15.00 før jeg fikk dra hjem. Vi måtte til politistasjonen, videre derfra til politisykehuset. Der måtte vi ta blodprøve for å sjekke at vi ikke hadde alkohol i blodet. Det vil si, de ville ikke stikke i mine tynne blodårer, så jeg måtte ta urinprøve i stedet. Like greit. Så bar det tilbake til politistasjonen og forklare i detaljer hva som hadde skjedd, og skrive under på dette, -med fingeravtrykk...! Fine greier. Ivar måtte fortsette prosedyren i dag, men jeg slapp å bli med siden jeg skulle tilbake til Juliaca i går.

Sånn ellers dekker forsikringen alle skader, noe jeg er veldig glad for!

17. mai i Peru

Går det an å feire Norges nasjonaldag i utlandet?

Jeg gjorde for to år siden, og jeg gjorde det i år. Det går.

For min del var dagens første happening frokost hos ekteparet Birkelund. Dette var ekte 17.mai-frokost med hjemmelagde frokostbrød, eggerøre og diverse annet!

Videre gikk veien til Den Norske Skolen for å feire sammen med resten av misjonærflokken i Juliaca. Leder for dagen var Jeanette Eikemo. På programmet stod tale for dagen av både 5.-7. klasse og misjonær Helge Hamre. Alle sammen gikk vi i tog, og ropte "Hipp, hipp hurra" for Norges land. 3. klasse deltok med opplesning av selvskrevne dikt, og alle elevene hadde øvd godt på sangen "Vi roper høyt hurra!" som de fremførte for oss. Sammen sang vi både Nasjonalsangen, Fedrelandssalmen (derfor sist innlegg) og en rekke andre tradisjonelle sanger. Marianne Høgsås hadde laget 17.mai-sløyfer som alle fikk pynte seg med.

Nasjonalfølelsen var på topp.

Selv hadde jeg ikke husket å ta med meg flagg da jeg forlot Norge i august sist år, men ble reddet av min danske venninne, Linda, som sendte meg et dekorert dansk flagg til bursdagen, overensstemmende med den danske tradisjon om å gi flagg til fødselsdagen. Kanskje ser dere flagget mitt på bildet over? Ber dere også legge merke til at jeg hadde kledt meg i Norges tre, flotte farger for anledningen.

Ellers hadde vi aktiviteter som stafett med sekkeløp og potet i skje, spikring og noen var til og med så sporty at de spilte fotball. Jeg vant ikke spikringen i år heller. Vi hadde selv-laget kiosk og besøk av en dame med isvogn, noe som var meget populært.

Vi avluttet dagen med grilling over skolens grue. Det var herlig biff, kylling og pølser med rikelig av lekkert tilbehør. Og selvfølgelig var det kaker til kaffen på toppen av det hele.

Må bare si at selv om jeg her ser veldig behjelpelig ut med grillingen, så var det i store trekk fru Hamre og fru Hovda som stod for det...

Foto: KM/EA Birkelund

Fedrelandssalmen

Gud, signe vårt dyre fedreland

og lat det som hagen bløma!

Lat lysa din fred frå fjell til strand

og vetter for vårsol røma!

Lat folket som brøder saman bu

som kristne det kan seg søma!

Vil Gud ikkje vera bygningsmann,

me fåfengt på huset byggja.

Vil Gud ikke verja by og land,

kan vaktmann oss ikkje tryggja.

So vakta oss, Gud, so me kan bu

i heimen med fred og hyggja.

No er det i Noreg atter dag

med vårsol og song i skogen.

Om sædet enn gror på ymist lag,

det brydder då etter plogen.

So signe då Gud den gode såd,

til groren ein gong er mogen.

Spare til (halv)langt igjen?

Hva tar seg best ut?

Man skal se og høre mye rart...

En dag var jeg på treningssenter og slo og sparket fra meg litt. En godt voksen dame hadde også tumlet seg opp til øverste etasje for å ta del i Taebo-treningen. Det var tydelig at hun ikke hadde vært med så mange ganger før. For å si det mildt. Men det var ikke hennes urytmiske spark og slag jeg hadde tenkt å fortelle om.

Damen var godt kledd. Omtrent midt i treninga tok hun av seg overtrekksjakken, og under der hadde hun en ULLGENSER! Da snakker vi ikke noe sånnt som superundertøy eller en annen tynn sort, dette var en tykk og god genser, i fin lusekofte-stil...! Mens hun står der og drar av seg genseren, hører jeg henne si til en annen dame:

"Jeg hadde kledd så godt på meg i dag, for det var så kaldt ute..., -men når man trener, så kjenner man jo ikke at det er kaldt!"

Sier du det?

Kjælenavn

I dette landet er de veldig flinke til å bruke kjælenavn på hverandre. Spesielt her på høyfjellet. Det kan være til sønn, datter, ektefelle, venner eller bare en hvem-som-helst på gata.

Lager en liten liste av noen av de navnene jeg har hørt blitt brukt. Forstår du noen?

• Mi amor
• Cariño
• Linda
• Preciosa
• Bella
• Amiguita
• Tesoro
• Querida
• Mi vida

Sistnevnte betyr "Mitt liv", tenk å kalle noen for det da!

Punktlighet i Peru

Det er slett ikke noen nyhet at peruanere, eller kanskje sør-amerikanere generelt, ikke har helt det samme begrepet om tid som oss.

Det er ikke få ganger jeg har følt jeg har vært sent ute til forskjellige ting, men når jeg så kommer frem viser det seg at det er ingen der som venter på meg. Ingen behov for unnskyldningen jeg hadde tenkt ut på veien bort...

Noe lignende skjedde på søndag. Det heter at gudstjenesten i kirka jeg går i begynner kl. 10.00. Jeg ankom kirken omtrent 15 minutter "for sent". Da var kun få brødre og søstre på plass, og de som var kommet, stod utenfor i sola og varmet seg. Ingen hadde planer om å gå inn å sette seg med det første.

Nærmere 10.30 kommer en misjonærfamilie. Altså en halv time etter at det offisielt skulle ha startet. Det har i mellomtiden ikke kommet særlig flere nasjonale, og situasjonen er stort sett den samme. En av de faste kirkegjengerene sier da til meg noe som man kan oversette omtrent slik:

"Se, der kommer de! Dere misjononærer kommer alltid på tiden..."

Syntes det var litt morsomt, egentlig :)

Stadig i utvikling

Byen jeg bor i er det mye rart å si om... Men litt skjer i allefall. Vi har nå offisielt fått et supermarked. Gratulerer Juliaca!

Vi hadde vel kanskje et fra før, men det teller ikke... Nå kan vi kjøpe frukt, grønt, ost og kjøtt på samme sted! Det er utrolig :)

Kristi Himmelfartsdag

«Galileere, hvorfor står dere og ser mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.»

Apg. 1,11

Stortrives i høyden

(Illustrasjonsfoto)

Jeg har nevnt øyenstikkeren før en gang. At den tåler høyden.

Men vet du hva? I går hadde de slektsstevne på skolen!

De var minst åtte i familien...

Oppgitt

Det hender man blir litt oppgitt når man bor i et annet land. Her i Peru skjer det ofte når jeg har lagt planer.

Søndag reiste jeg tidlig, og da mener jeg tidlig (05.15), fra Arequipa tilbake til Juliaca. Planen var nemlig at da kunne jeg sove på bussen, og få litt ut av dagen før jeg skulle møte i kirka kl. 15.00. Jeg ville også få god tid til å forberede meg til andakten jeg skulle ha på ungdomsmøte senere på ettermiddagen. Og det fikk jeg. Ingenting å si på det. Jeg fikk til og med tid til fotpleie ute i den deilige varmen som faktisk besøkte fjellbyen min denne dagen.

MEN, da jeg kom til kirka kl. 15.00 som vi hadde avtalt, var ingen av mine med-forsangere som jeg skulle øve med, kommet. Først til ungdomsmøte en times tid etterpå, kom de. Men da var det jo for sent. Greit nok. Sånt skjer. Ganske ofte, faktisk, i et land som Peru.
MEN, midt uti ungdomsmøtet, får jeg beskjeden som kunne irritert en stein; "Beklager, Elisabeth, vi har ikke fått gitt beskjed til deg, men du skal altså ikke ha andakt i dag".

Ok, den fine planen med å reise tidlig fra Areqiupa var til ingen nytte. Jeg kunne faktisk blitt i yndlingsbyen min til sene ettermiddagen på søndag, og truffet de vennene jeg ikke rakk å treffe. ARG!!!

Jeg vet det ikke nytter å irritere seg, men det er jammen ikke lett å la være alltid...!

Streik

I går hadde jeg tenkt meg til Arequipa. Men det var desverre ikke alle som var like innstilt på å sende meg dit... Det var streik i går, men busselskapet Julsa tok sjansen på å sende en buss avgårde likevel. Jeg hang meg på den. Den forlot Juliaca rundt kl. 13.45. På veien var det lagt ut mange store steiner, slik at det ikke skulle være mulig å kjøre der. Men Julsa visste råd; de brukte bare den humpete grusveien ved siden av hovedveien. Så vi kom oss lett ut av Juliaca, altså.

Etter omtrent en times kjøring og vi hadde passert flere steder med steiner i veien, nærmet vi oss en landsby som heter "Santa Lucia". Der møtte vi på en gjeng med demonstrerende mennesker som ikke hadde tenkt å slippe oss forbi. Og det gjorde de ikke heller.

Vi snudde og kjørte circa en halvtime tilbake mot Juliaca, og kom til en liten landsby. Der måtte vi vente i halvannen time før vi prøvde på nytt. Landsbyen var kjedelig, og internettkafeen med utrolig treig linje hjalp ikke særlig...

21.45 i går kveld var jeg vel fremme hos Eiken, hvor jeg skulle få lov til å sove en natt. Det tok altså tilsammen åtte timer fra Juliaca til Arequipa, noe man normalt klarer på fire timer...

Men jeg kom i allefall fram til Arequipa til slutt, og nå skal jeg nyte en helg her i favorittbyen min :)

Hygiene og hjemreis

I går tok jeg i bruk en splitters ny tannbørste. Det var deilig.

Mitt spørsmål er: Hvor ofte bør man bytte tannbørste? Jeg har nemlig hørt at annen hver måned er ofte nok. Hvis det er tilfelle, så får dere minne meg om å kjøpe en ny en før jeg reiser hjem til Norge.

(Ja, det er faktisk bare to måneder til jeg reiser...)

Illustrasjonsfoto: Wikipedia

En langhelg i Bolivia

Hvor var du sist helg?
Jeg var i Bolivia.
Nærmere bestemt La Paz.

Freden selv.

Vi var, som jeg nevnte i sist innlegg, en god gjeng som Vi overnattet på Casa Alianza, som tilhører Misjonsalliansen. Vi fikk rabatt fordi vi kom fra NLM, Peru. Det var vi veldig fornøyd med. (Ikke ofte det lønner seg å være misjonær...!) Vi fikk god frokost og gratis lån av internett. Storartet!

Helga gikk fort. Selv om isen på Dumbo var like god som før, var vel kanskje høydepunktet for min del da Kristina og jeg besøkte "Månedalen" på lørdagen. Dette er en dal som har landskap som månen. Tror jeg. Har ikke vært på månen da, men jeg er temmelig sikker på at det ser sånn nogenlunde slik ut. Så da har jeg på en måte vært på månen da. Har i allefall ikke behov for å være der etter å ha vært i Månedalen i La Paz.

Uansett. Etter en fin liten gåtur i dette månelignende landskapet fant vi et sted der de leide ut firehjulinger. Det vi si, de arrangerte turer med firehjulinger. Vi fikk kjøre, mens guiden satt bakpå og viste vei. Men det var gøy uansett. Da fikk vi sett enda mer av denne fascinerende dalen.

Vi kjørte en del oppover, og til slutt kom vi til ei slette på toppen av en fjellkjede. Der var det fin utsikt.

Målet for turen ble nådd for min del; Jeg slapp enda engang inn i Peru, og fikk oppholdstillatelse 90 dager til...

Turistvisum

På grunn av at jeg bare har turistvisum i Peru, må jeg ut og inn igjen av landet hver 3. måned. I ettermiddag reiser jeg igjen. Turen går til Bolivia og La Paz. Denne gangen har jeg stort reisefølge. Mine lærerkollegaer her i Juliaca blir med, pluss to jenter som er på besøk her, og tyske Kristina som også er ettåring her i Juliaca. Blir nok en bra tur!
Oppdatering kommer!

Bokanbefaling

I dag leste jeg siste side i "Drageløperen" av Khaled Hosseini. Dette er en utrolig sterk roman fra Afghanistan. Amir og Hassan leker sammen hver dag som gode venner. Men Hassan er hazara og er også Amirs tjener. Hvordan skal Amir behandle ham? Hva skjer når Amir blir vitne til noe fryktelig som går ut over Hassan?

Amir gjør samtidig det han kan for å et nært forhold til sin far. Skal dette skille ham fra sin beste venn?

Monarkiet i Afghanistan faller. Amir og faren flykter til USA. Taliban overtar. Hva gjør dette med Amir og Hassans barndomsland?

Min oppfordring er: Les den!

"Surrehue"

Jeg er et surrehue. I allefall var jeg det på fredag. Glemte stort sett det viktigste da jeg skulle på helgetur til Arequipa;

1. Mobiltelefonen
2. Memory-stick til fotoapparatet (men ikke fotoapparatet...)
3. Førerkortet (skulle egentlig kjørt studentene til flyplassen i dag tidlig)

Sånn kan det gå. Men jeg overlevde det også.

Hva skal det bli av meg?

I dag har jeg sendt inn søknad til samordna opptak. Problemet er at man trenger likevel ikke ha bestemt seg helt for hva man skal bli. Frem til 15. april kan man legge til og trekke fra utdanninger, og i lang tid etter det kan man skifte på prioriteringene. I dag fyllte jeg bare inn litt forskjellige ting som jeg synes er interessant, så for øyeblikket ser søknaden min slik ut:

1. UiO Lektor- og adjunktprogrammet, fremmedspråk
2. UiO Lektor- og adjunktprogr., kultur og samfunnsfag
3. UiO Spesialpedagogikk
4. UiO Spansk
5. HiO Barnevernspedagogutdanning
6. UiS Barnevern
7. UiS Allmennlærerutdanning
8. HiO Allmennlærerutdanning

UiO = Universitetet i Oslo
HiO = Høgskolen i Oslo
UiS = Universitetet i Stavanger

Bør jeg forandre på noe?

Utgått på dato?

Hvor lenge holder egentlig julekakene?
I dag, andre dagen i april, kasta jeg resten av pepperkakene fra jul i fjor.
Tror fremdeles de var spisbare, litt seige kanskje. Tanken på at de var fire måneder gamle var heller ikke så apetittvekkende.
Men de lukta godt.
Hvor mye lengre kunne jeg beholdt dem?

Cañon del Colca, del 2

Neste morgen måtte vi stå opp tidlig. Frukost var klokken 5.30, og en drøy halvtime etterpå var vi på plass i bussen. På vei mot den dypeste delen av Colca-dalen, hadde vi noen stoppesteder underveis. Jeg fikk blant annet tatt bilde sammen med en ørn. Resultatet ble ikke særlig bra. Litt skuffende, da jeg faktisk måtte betalte penger for å få ta bilde.

Til slutt kom vi frem til Kondor-korset, er befinner seg rett over det dypeste punket i dalen. Det var fin natur og fint vær. Vi fikk sett 4-5 kondorer mens vi var der. Èn av dem kom ganske nærmed. Da fikk vi se hvordan den virklig så ut. Kameraet mitt (Hovda sitt som jeg låner), var desverre ikke godt nok til å ta bilde av fugler i fart.

Etter en times opphold ved kondor-korset, og en liten gåtur for å se nærmere på landskapet, bar turen hjemover mot Arequipa igjen.

Ingen av oss angret på at vi hadde tatt turen innom Colca-dalen :)

Cañon del Colca, del 1

Omtrent 160 kilometer nordvest fra Arequipa, ligger Colca-dalen, "Cañon del Colca" eller "Colca Canyon om du vil. Etter å ha bodd over et år tilsammen i Arequipa og et halvt år i Juliaca uten å ha besøkt dalen, tok jeg endelig turen dit sammen med studentene sist helg. Dalen er omtrent 3400 meter dyp, altså over dobbelt så dyp som Grand Canyon i Arizona, USA. Likevel er ikke dette den dypeste kløfta i verden. Vinneren sies å være Cotahuasi canyon, som heller ikke ligger langt fra Arequipa by. Det spesielle med Colca-dalen er at her holder også de store Andeskondorene til. Kondorene er en av de største fugleartene som kan fly, og verdens største fugler som tar rov. Guiden vår sa den kunne ha et vingespenn på opptil 4,5 meter, mens Wikipedia sier rundt 3,2 meter. Stort er det uansett.

Sånn mer personlig talt, hadde vi en fin tur. Første dagen kjørte vi fra Arequipa til en by som heter Chivay, med diverse turiststopp underveis. Blant annet måtte vi stoppe å ta oss en te av Coca-blader, for ikke å bli dårlige når vi skulle opp på 4900 meters høyde. Det var forøvrig bare Anne Britt og meg som hadde tro på at dette virket. Eller noe sånnt.

Når vi ankom Chivay, var det på tide med middag. På bussen var det fire kollegaer fra Lima som reiste i lag. Vi hilste på dem, og ble enige om å spise middag sammen med dem. Det tok lang tid før vi fikk mat, så vi ble ganske godt kjent. Og de skulle vise seg å være våre faste reisevenner deretter. Koselige folk.

På ettermiddagen var det bading i varme kilder som stod på programmet. Vi var beinklare, og fikk nyte naturlig varmt vann (38-40 grader) i et utendørs basseng. Mine tanker gikk til idrett valgfag på Fjelltun, og våre faste besøk på Gamlingen. Wonderful!

Siden det ikke passer seg å legge ut bilder av jenter i bikini på bloggen, lar jeg det være.

På kvelden ble vi tatt med til en lokal restaurant hvor vi skulle få mat og underholdning for kvelden. Underholdninga bestod i tradisjonell musikk med illustrerende dans til. Jeg var så heldig å bli bedt med på dans, hvor jeg blant annet ble pisket og løftet opp. Og så fikk jeg en sånn fin Colca-hatt på hodet. Det er mye man må finne seg i når man er utenlands.

Etterpå fikk vi prøve oss på litt mer normal dans til latinske rytmer, bydd opp av våre kjære venner fra Lima. Du trodde kanskje ikke jeg var noen danseløve? Det kan jeg lett bekrefte. Og jeg skal si deg at det var ikke særlig enkelt for oss stive nordmenn, men vi hadde det i hvertfall gøy.

...

Studenter

For femte gang dette skoleåret (hvis jeg ikke har telt feil) har norske studenter kommet på praksis hos oss i Peru. For en uke siden var det disse fire fine som ankom flyplassen i Arequipa. To av de fine, Elise og Anne Britt, har gjestet min ringe bolig siden søndag. På soverommet mitt er det akkurat plass nok til to madrasser på gulvet, og jentene er så heldige at de får underholdning også på natten. (Bare spør dersom denne skulle være uklar).