Møtet fant sted i Moho, som ligger et par timers kjøring (utenom regntid) fra Juliaca. Her var vi omtrent 180 kvinner samlet, fra de 7 forskjellige kretsene kirka vår har arbeid.
Uten at jeg skal skryte på meg en lang erfaring innen kvinnemøter, våger jeg å påstå at helgens treff var litt annerledes enn de fleste kvinnemøtene i Norge. I gjennomsnitt lå vi kanskje 10 stk på hvert rom, og her var ikke senger; de fleste lå på madrass som de delte med flere, andre hadde liggeunderlag, mens andre igjen fant seg i å ligge rett på gulvet... På "tunet" var det to toalett som vi måtte dele søsterlig på.
Alle hadde med seg en dyp tallerken, en skei og en kopp. Mannfolka fra Moho kokte suppe til oss, som vi fikk til frokost, middag og kvelds. Det må da sies at supper her i Peru er mye mer mettende enn de i Norge. Her får vi ofte både poteter, kjøtt og grønnsøker i en og samme suppe :)
Programmet for helga var variert. Vi fikk god undervisning av både misjonærer og nasjonale. Første kvelden hadde vi bål ute i gata, hvor hver av kretsene fikk anledning til å komme med innslag som drama, sang e.l. Etter undervisninga på lørdagen spilte de fleste volleyball og senere hekla lommebøker. Eli-Anne og jeg gikk opp på en topp og fikk fin utsikt utover Titicaca-sjøen, og Moho by. På kvelden var det "Talentiade", hvor det faktisk var obligatorisk å delta for hver av kretsene. Også vi misjonærene måtte delta. Vi valgte da å lage sketsjer der vi tok med noen av de språklige tabbene misjonærene har gjort gjennom årene. Det slo visst godt an! Mange av kvinnene kledde seg opp i sine typiske antrekk, noe som var veldig stilig å se på. Søndagen avslutta vi med en gudstjeneste og middag.En opplevelsesrik helg som jeg sent kommer til å glemme!
2 kommentarer:
Hørtes spennende ut. Nei, kvinnemøtene i Norge har vel e litt annen stil enn det, men det er kjekt det og. Her nyter vi sommeren, det har nesten ikke regnet på over en måned, som du kanskje har fått med deg. Nå skal jeg ut på terrassen og sole magen, før jeg skal på kveldsvakt. Tenkte jeg skulle sette bilen igjen på Talgje og gå til Vikevåg. Det har jeg jo godt av.
hørres kjempe kjekt ut! kjenne eg savne søramerika ganske masse, og glede meg t å reise tebake
Legg inn en kommentar