Det er ikke få ganger jeg har følt jeg har vært sent ute til forskjellige ting, men når jeg så kommer frem viser det seg at det er ingen der som venter på meg. Ingen behov for unnskyldningen jeg hadde tenkt ut på veien bort...
Noe lignende skjedde på søndag. Det heter at gudstjenesten i kirka jeg går i begynner kl. 10.00. Jeg ankom kirken omtrent 15 minutter "for sent". Da var kun få brødre og søstre på plass, og de som var kommet, stod utenfor i sola og varmet seg. Ingen hadde planer om å gå inn å sette seg med det første.
Nærmere 10.30 kommer en misjonærfamilie. Altså en halv time etter at det offisielt skulle ha startet. Det har i mellomtiden ikke kommet særlig flere nasjonale, og situasjonen er stort sett den samme. En av de faste kirkegjengerene sier da til meg noe som man kan oversette omtrent slik:
"Se, der kommer de! Dere misjononærer kommer alltid på tiden..."
Syntes det var litt morsomt, egentlig :)
3 kommentarer:
"På tiden" er et tøyelig begrep, vet du :-)
Som utvekslingsstudenter treffe me folk frå alle mulige land, å de merkes at de e store forskjeller på f.eks. punktlighet. Då e kanskje ikkje Tyskland den beste plassen å vær. :)
Eg forstår at du lengter heim nå Elisabeth
Legg inn en kommentar