Cañon del Colca, del 1

Omtrent 160 kilometer nordvest fra Arequipa, ligger Colca-dalen, "Cañon del Colca" eller "Colca Canyon om du vil. Etter å ha bodd over et år tilsammen i Arequipa og et halvt år i Juliaca uten å ha besøkt dalen, tok jeg endelig turen dit sammen med studentene sist helg. Dalen er omtrent 3400 meter dyp, altså over dobbelt så dyp som Grand Canyon i Arizona, USA. Likevel er ikke dette den dypeste kløfta i verden. Vinneren sies å være Cotahuasi canyon, som heller ikke ligger langt fra Arequipa by. Det spesielle med Colca-dalen er at her holder også de store Andeskondorene til. Kondorene er en av de største fugleartene som kan fly, og verdens største fugler som tar rov. Guiden vår sa den kunne ha et vingespenn på opptil 4,5 meter, mens Wikipedia sier rundt 3,2 meter. Stort er det uansett.

Sånn mer personlig talt, hadde vi en fin tur. Første dagen kjørte vi fra Arequipa til en by som heter Chivay, med diverse turiststopp underveis. Blant annet måtte vi stoppe å ta oss en te av Coca-blader, for ikke å bli dårlige når vi skulle opp på 4900 meters høyde. Det var forøvrig bare Anne Britt og meg som hadde tro på at dette virket. Eller noe sånnt.

Når vi ankom Chivay, var det på tide med middag. På bussen var det fire kollegaer fra Lima som reiste i lag. Vi hilste på dem, og ble enige om å spise middag sammen med dem. Det tok lang tid før vi fikk mat, så vi ble ganske godt kjent. Og de skulle vise seg å være våre faste reisevenner deretter. Koselige folk.

På ettermiddagen var det bading i varme kilder som stod på programmet. Vi var beinklare, og fikk nyte naturlig varmt vann (38-40 grader) i et utendørs basseng. Mine tanker gikk til idrett valgfag på Fjelltun, og våre faste besøk på Gamlingen. Wonderful!

Siden det ikke passer seg å legge ut bilder av jenter i bikini på bloggen, lar jeg det være.

På kvelden ble vi tatt med til en lokal restaurant hvor vi skulle få mat og underholdning for kvelden. Underholdninga bestod i tradisjonell musikk med illustrerende dans til. Jeg var så heldig å bli bedt med på dans, hvor jeg blant annet ble pisket og løftet opp. Og så fikk jeg en sånn fin Colca-hatt på hodet. Det er mye man må finne seg i når man er utenlands.

Etterpå fikk vi prøve oss på litt mer normal dans til latinske rytmer, bydd opp av våre kjære venner fra Lima. Du trodde kanskje ikke jeg var noen danseløve? Det kan jeg lett bekrefte. Og jeg skal si deg at det var ikke særlig enkelt for oss stive nordmenn, men vi hadde det i hvertfall gøy.

...