God Jul

Besøk!

Onsdag ettermiddag tok jeg buss til Arequipa for å ta buss videre til Lima samme kveld. (= 5 + 14 timer i buss...) Jeg skulle ta imot Unni, en av mine kjære søstre, som kom med fly torsdag kveld. Jeg var fremme i Lima ved 12-tiden. Benyttet tiden jeg hadde til overs til å handle julegaver og andre ting. Kom meg til flyplassen en halv time før Unni sitt fly skulle lande i Lima. "Fillern!", der var flyet hennes over en time forsinket! Det første som slo meg var at da kom flyet vi skulle ta videre til Arequipa til å gå fra oss. Og det var akkurat det som skjedde..!

Nei, det var ikke flere fly til Arequipa den kvelden. Faktisk ikke noe ledig før 23. desember.

Så det ble 14 timer mer i buss på oss som begge allerede hadde lagt en lang reise bak oss.

Nei, vi fikk ikke penger tilbake. Faktisk ikke noe støtte til hostallet vi sov på eller bussturen heller. Om ikke annet fikk vi i allefall en dag i Lima. Der er det mange butikker. Bussen vi tok gikk fredag kveld og var fremme i dag tidlig.

Men for all del; vi har det fint, og humøret lar seg ikke påvirke av KLM som er så glad i pengene sine! (I allefall ikke nå i ettertid ;)

I morgen drar vi videre til Juliaca for å feire jul i hjemlige omgivelser for noen av oss.

Oversvømmelse

I en uke har vi hatt sol og fint vær, men for et par dager siden begynte det å regne igjen. Det tar ikke lang tid før gatene her fylles med vann...

Noen glimt fra juleavslutningen på skolen

Julespill: Skomaker Martin

Eli-Anne spilte fiolin til juletregangen
Ellers fikk vi fin sang av det nyoppstartede skolekoret, grøt med mandel i, pepperkaker bakt av elevene selv, og selvfølgelig en episode av julekalenderen... Kort sagt: En velykket kveld!

Syv sorter

Kakemenn, kokosmakroner, sjokoladebrød, sandkaker med fyll , brune pinner (cola-kaker), en ukjent sort av tysk type, og havrekjeks. Alle disse ble laget i går. Med pepperkakene som allerede var i boks, blir det hele åtte sorter.

Hele formiddagen gikk av til havrekjeks-baking for min egen del. På kvelden var det duket for en ny bakekveld hos ekteparet Sandal og Birkelund. Jeg lagte pizza for første gang i Juliaca, noe som gikk overraskende bra. Ellers var tre søstre som vi kjenner fra kirka og en tysk ettåring på besøk.

Eli-Anne hadde laget tre deiger på forhånd som vi bakte ut etter at vi hadde spist oss mette på pizza. Tyske Kristina, Kjell-Magne og jeg lagte en ny deig kvar, og tilsammen lagte vi seks sorter. Det er ikke alltid lett å bake her i høyden. Av en eller annen grunn blir ting litt annerledes enn vi er vant med. Rarest ble kakemennene. Flate, utvidede, gule og geléaktige. Jeg tok med meg noen hjem som ennå ikke er stivnet. Men tross alt; smaken var god!

Når det ble "stekekø", tok vi fram Sequence og spilte noen runder, -helt til våre peruanske venner klarte å velte et glass vann over kortene, og vi måtte spre dem ut over håndklær.

Ellers koste vi nordmenn oss veldig med å mobbe tyskere. Det slo an da Eli-Anne og jeg demonstrerte "Jeg er en liten undulat" i Tyskland.

Gran concierto

Søndag ettermiddag var det stor konsert i kirka jeg går i her i Juliaca, "La Revelación". Det var ungdommene som arrangerte, og de har planlagt i lang tid i forveien. Det har blitt reklamert for konserten på TV, og det har blitt delt ut flygesedler på Universitet, på markedet og i sentrum.

Ungdommene fra "La Revelación" åpnet konserten med en sang som spør hvor du vil ende opp etter livet på jorda er slutt. Dette var også temaet for konserten.

To grupper fra Juliaca, og to fra Arequipa var med og deltok på konserten. Musikken var til tider litt voldsom etter min smak, men det var også en del som var bra. Tekstene på noen av sangene ble vist på storskjerm, slik at de som ikke kunne sangene fra før, kunne få med seg innholdet.

Nå håper vi bare at de nye som kom vil komme igjen, slik at de kan bli bedre kjent med Jesus, han som er den eneste veien til himmelen.

SKP-7 fra Arequipa

Helaften

Fredag inviterte vi Milagros og Richard, et peruansk vennepar, til Taco og Pepperkakebaking hjemme hos Eli-Anne og Kjell-Magne. Richard hadde også med seg søsteren sin som var på besøk. Det viste seg å bli en lang, men så absolutt hyggelig kveld.

Siden vi ikke får tak i ferdige tortillas her, må vi lage dem fra bunnen av. Det er egentlig ikke særlig vanskelig, men det tar bare litt tid. Men vi hadde i allefall kjevler denne gangen. (sist brukte jeg en halvliters plastikkflaske. Det var litt stress). Mannfolka tok seg av kjevlingen, og vi jentene stekte dem. Til slutt ble det klart for Taco!

Etterpå var det kalrt for utbaking av pepperkaker. Vi hadde store ambisjoner om å lage tre pepperkakehus; et til gjestene, et til Eli-Anne og Kjell-Magne og et til meg. Derfor hadde vi laget trippel(!) oppskrift. Jeg lagte maler til tak, vegger, pipe og et lite tilbygg, og så satte vi i gang med godt mot. Ingeniøren Kjell-Magne tok pepperkakehus-prosjektet på alvor, og målte med målebånd for å forsikre seg om at delene var like lange. Det er jo ikke så lett å legge delene på brettet uten at de blir strekt litt...

Det tok en del lengre tid enn vi hadde tenkt å steke alle disse pepperkakene; det første pepperkakehuset var klart til å settes sammen ved midnatt...! I mellomtiden spilte vi Sequence, for å slippe å bare sitte å vente. Vi hadde nemlig fylt opp hele bordet med pepperkaker som var klare til å stekes, så det var ikke plass til å lage flere.

Da vi endelig hadde fått satt sammen det første huset, nærmet klokka seg ett. Våre peruanske venner pyntet en liten del av pepperkakene før de takket for seg. Da jeg gikk hjem godt over to på natta, var det med et upyntet pepperkakehus og med halvparten av deigen i kjøleskapet.

(Mangler desverre bilde av det sammensatte huset, som forøvrig ikke ble så pent og rett som ingeniøren og vi andre hadde tenkt...)

Jul og sånt

Nå er vi kommet til desember måned, og julen nærmer seg. Advent er en fin tid. Man har endelig lov til å høre på julemusikk, drikke julebrus og spise julemarsipan og alt det andre julegreiene som ikke finnes her i Peru. Man kan begynne å pynte, i allefall med lilla. Lys og duker. Og man kan henge opp stjerne i vinduet.

Jeg har gjort det alt sammen. Ja, utenom å spise og drikke sånne juleting da. Og så har jeg adventskalender, av typen sjokolade. Med Elizabeth Swann og Captain Jack Sparrow på. Min danske venninne og tidligere kollega fra året som ettåring i Arequipa, vet hva man setter pris på når man er utenlands ved juletider. Fra henne har jeg nemlig også sjokolade, julekort og julegave liggende i en skuff og venter på å bli åpnet. Fantastisk!

Ja, det er utrolig hvor lett man blir opptatt med alt det ytre ved julen. Det er fine og koselige ting, men hvert år må vi minne hverandre om at vi feirer ikke jul fordi det gir god stemning og julematen smaker godt. Jeg må i allefall si det til meg selv noen ganger. Vi skal minnes Jesus som kom til verden. Han som var Gud lik, ble menneske for å ta straffen for alt det gale vi har gjort.

"Fra krybben til korset gikk veien for deg,

slik åpnet du porten til himlen for meg."

Nesten hjemme

Var i Arequipa i helga. Her har jeg bodd i tilsammen over et år. Det føltes nesten som å komme hjem. I allefall det nærmeste jeg kommer hjem på denne siden av kloden. Jeg forteller kun det viktigste:

• Var hos frisøren, noe jeg har ventet LENGE på!
  
• Jeg hadde en prat med den kjente skolissemannen og fikk tatt et etterlengtet bilde av ham.
  
• Var med venner fra min "første periode" som ettåring
  
• Handlet julepynt, kjoleR, tacosaus og diverse annet jeg ikke finner i Juliaca
  
• Döner kebab på El Turko
  
• Volleyball og ungdomsmøte i "Encuentro con Cristo"
  
• Var med å malte kirka i "Mi Peru" lysegrønn...!
  
• Gudstjeneste i samme kirke søndag morgen, hvor jeg fikk en nydelig Rocoto Relleno etterpå.
  

Her spiser Maxi og jeg Rocoto Relleno