Født med ski på beina...?

Nordmenn som vi er, var vi på skitur i Nordmarka går. Veien gikk fra Frognerseteren via Ullevålseter til Sognsvann. Gjengen var fire jenter og en hund, men vi var slett ikke alene i løypene! Søndagen er en dag da tilsynelatende halve Oslo spenner skia og ta seg en luftetur i marka. Et godt tips er å begynne litt tidligere på dagen for å unngå "rushet", da er løypene finere også. Men det går fint an å få en fin tur midt på dagen også. - Det hadde vi :)

En liten rastepause på veien. God stemning!

Noen glimt fra juleferien

Jul

Norsk i Danmark

H. C. Andersens hus i Odense

Dagen etter siste eksamen reiste jeg en tur til Danmark for å besøke Linda som jeg var ettåring sammen med første året i Peru. I løpet av fem-seks dager var jeg på "turné" gjennom hele Danmark. Sier kanskje mest om størrelsen på landet, men jeg var i allefall innom både Sjælland, Fyn og Sønder-, Midt- og Nord-Jylland.



Her er Linda ved skiltet til bygda hennes, som for øvrig består av omtrent like mange hus som Talgje...

Huset i bakgrunnen er hvor foreldrene bor.

Og for deg som lurte: Vi har kopiert "The Julekalender" fra Danmark...

Juleferie

Den lengste jeg har hatt noen gang. 10. desember til 13. januar.
Slår du den?

Spreke jenter

Torsdag morgen gikk Merethe og jeg en morgentur rundt Sognsvann. Til alle dere Oslo-beboere: det anbefales!! Vi fikk en frisk tur, i overraskende mye snø. På denne tiden av døgnet er det heller ikke så overfylt av mennesker som det desverre som oftest er... Utenom oss var det hundeluftere, joggere og skiløpere som var der denne morgenen.

Vi måtte selvsagt ha en varm kopp kakao som belønning etter runden. Herlig :)

public static void main

class Eksamen {
public static void main (String [] args) {
Informatikk inf = new Informatikk();
inf.historie();
}
}

class Informatikk {
void historie() {
}
}
... osv

På mandag hadde jeg eksamen informatikk (programmering). Dette rare faget gir meg hele 10 studiepoeng i matematikk. Faget består i å lage programmer til ulike formål. Språket er noe vrient og rart, men til en viss grad overkommelig når man lærer de viktigste glosene... Uansett, poenget er at informatikk er nå historie for min del. Jeg takker for meg.

Heftige saker

En dag var jeg med Merethe og Bjørg Marit i Reptilparken. Lite ante jeg om at jeg kom til å bli kraftig utfordret denne dagen... En mann som jobbet der var fast bestemt på at vi skulle få nærkontakt med de skumleste av de skumle krypa som var der! Etter at både Merethe og Bjørg Marit hadde gått med på å holde en hårete tarantella i hendene, turte jeg til slutt jeg også! Her er beviset:

Takk for sist!

Ja, nå begynner det å bli en stund siden sist jeg har kommunisert noe til dere der ute i den store verden. Kan komme med en liten oppdatering:

• har flytta til Oslo
• bor sammen med to søte jenter fra Ål
• studerer på Blindern
• skal bli lektor i spansk og matematikk (eller adjunkt, alt etter hvor lenge jeg holder ut på Universitetet...)

Sånn, da var det gjort. Kommer snart igjen.

Vi ses!

That's it?

Grunnet mangel på inspirasjon, vurderer jeg nå å legge ned bloggen.
Burde jeg fortsette? Gi meg i såfall noe gode grunner i en kommentar.
Takk.

Midlertidig "butikksjef"

I sommer jobber jeg på Talgje Handel. For de som ikke er kjent på øya vår, vil det si Butikken med stor B. For det fins ingen flere. Og når den eneste ansatte tar ferie, må jeg overta. Og siden det er meg, og bare meg der, får jeg altså ansvar for alt, inkludert bestillingene.

Første uka gikk vi tom for:

• Lettmelk
• Ekstra lett melk
• Lett rømme
• Kjøttdeig
• Poteter
• Potetsalat

Det var flaut.

Nå er jeg blitt litt bedre.

Oppdateringer

Mange kom å møtte meg på flyplassen da jeg kom hjem. Gøy.

Sist helg var jeg på Kvitsund i bryllup til Irene og Anders. Det var koselig.

Det har vært sommer og sol de siste dagene.

En kveld var jeg med på fisketur uti marka. Jeg fikk tre makrell som vi hadde til middag dagen etter. I tillegg til Kjetil og Rolf Ådne, fisket far også, men han måtte nøye seg med ett napp.

Jeg jobber mye i butikken, men på torsdag fikk jeg litt fri, og koste meg på stranda. Der var også mange av mine kjære nære, blant andre Eline.

New York City

Steder besøkt i New York:

• H&M ;)


• Central Park


• 5th Avenue


• Apple Store


• Broadway


• Levi's store


• Battery Park med utsikt til Frihetsgudinnen


• Ground Zero


• Empire State Building


• Leketøysforretningen "FAO Schwarz"

...og litt til.

Lite bilder tatt, desverre.

Takk for nå

Da var det overstått. Jeg har tatt avkjed med landet og folket jeg har blitt så glad i.
Takk for alt, og forhåpentligvis:

Hasta pronto Perú!

STATUS
Før: Peru
Nå: New York
Snart: Norge

Taebo

Tidligere har jeg snakket om Taebo-treningene vi har gått på i Juliaca. I dag legger jeg ut noen få bilder som viser litt av hva det er vi har drevet med, noen av dem vi har vært sammen med, og hvordan lokalet ser ut... ;)

En av våre to instruktører.

En morsom mann:

svetter mye

har buksa langt oppe

slår med små vekter på hendene

Siste gang

Man merker at man nærmer seg avskjed og hjemreise når man gjør ting for siste gang*.

I dag har jeg vært på gudstjeneste i "La Revelación" for siste gang. Jeg ble rørt til nesten-tårer da jeg holdt min avskjedshilsen. Jeg regner med jeg har spist for siste gang på "Royal Inn". I ettermiddag underviste jeg på ungdomsmøte for siste gang. Jeg fikk poncho til avskjedsgave, men gråt ikke. På tirsdag skal vi ha siste misjonærmøte i Juliaca, og siste Taebo-trening blir nok på torsdag.

*i allefall på lenge

Været

Når jeg nå nevner været, er det ikke fordi jeg ikke har noe annet å snakke om. Tvert imot synes jeg det er ganske interessant. Pluss at jeg har et visst behov for å opplyse (eventuelt advare) dere.

Mens jeg hører om varmt vær og solbrente kropper i Norge, blir det her i Juliaca stadig kaldere. Fargen vi fikk fra desember til mars forsvinner gradvis. Dette fordi høyfjellet generelt ikke er kjent for det varme klimaet, og fordi vi nå er i vinter i Peru. Og da er vi allerede kommet til poenget: Selv om jeg har bodd nesten et år i Sør-Amerika, ikke tro at jeg kommer hjem sjokoladebrun! Du kommer garantert til å være brunere enn meg.

Så vet du det.

Vil du sjekke ut været i Juliaca de kommende dagene, kan du gå inn her.

Kvinnehelg i Moho

I helga var jeg på kvinnemøte. Jeg angrer ikke.

Møtet fant sted i Moho, som ligger et par timers kjøring (utenom regntid) fra Juliaca. Her var vi omtrent 180 kvinner samlet, fra de 7 forskjellige kretsene kirka vår har arbeid.

Uten at jeg skal skryte på meg en lang erfaring innen kvinnemøter, våger jeg å påstå at helgens treff var litt annerledes enn de fleste kvinnemøtene i Norge. I gjennomsnitt lå vi kanskje 10 stk på hvert rom, og her var ikke senger; de fleste lå på madrass som de delte med flere, andre hadde liggeunderlag, mens andre igjen fant seg i å ligge rett på gulvet... På "tunet" var det to toalett som vi måtte dele søsterlig på.

Alle hadde med seg en dyp tallerken, en skei og en kopp. Mannfolka fra Moho kokte suppe til oss, som vi fikk til frokost, middag og kvelds. Det må da sies at supper her i Peru er mye mer mettende enn de i Norge. Her får vi ofte både poteter, kjøtt og grønnsøker i en og samme suppe :)

Programmet for helga var variert. Vi fikk god undervisning av både misjonærer og nasjonale. Første kvelden hadde vi bål ute i gata, hvor hver av kretsene fikk anledning til å komme med innslag som drama, sang e.l. Etter undervisninga på lørdagen spilte de fleste volleyball og senere hekla lommebøker. Eli-Anne og jeg gikk opp på en topp og fikk fin utsikt utover Titicaca-sjøen, og Moho by. På kvelden var det "Talentiade", hvor det faktisk var obligatorisk å delta for hver av kretsene. Også vi misjonærene måtte delta. Vi valgte da å lage sketsjer der vi tok med noen av de språklige tabbene misjonærene har gjort gjennom årene. Det slo visst godt an! Mange av kvinnene kledde seg opp i sine typiske antrekk, noe som var veldig stilig å se på. Søndagen avslutta vi med en gudstjeneste og middag.

En opplevelsesrik helg som jeg sent kommer til å glemme!

Barnedåp

Da jeg bodde i Arequipa for to år siden, gikk jeg fast i kirka "El buen pastor". Første gudstjeneste jeg var på i den kirka, var en barnedåp. Det var pastorens yngste datter som ble døpt.

I helga som var, var vi i barnedåp i samme kirke. Det var nå pastorens eldste datters sønn som ble døpt, altså hans første barnebarn. Moren heter Rosángela, og er en venninne av meg. Hun er ikke mer enn 18 år, og graviditeten var ikke planlagt. Heldigvis støtter barnets far, Rafael, henne, han har nå fått seg jobb for å kunne gi dem økonomisk støtte. Babyen ble døpt til navnet Leonard André, og er en skjønn liten gutt.

Barnedåpen var en veldig fin familie-gudstjeneste. Gruppa "Luteranos al toq' " ledet hele gudstjenesten, og deltok med sang, tekstlesning, vitnesbyrd, andakt, dukketeater og drama. De var veldig flinke, og fanget oppmerksomheten til både store og små.

Vær gjerne med å be for Rosángela, Rafael og lille Leonard André.

Dramatikk i Arequipa

Om har skjedd noe siden sist? Faktisk. Jeg krasja en av misjonens biler.

Vi uten familie i Juliaca tok oss en tur til Arequipa i helga. Lørdag morgen var jeg først opp. Da fikk jeg den fine ideen om å dra til Plaza Vea, som er et kjøpesenter i byen, for å kjøpe frokost til hele gjengen. Glad og fornøyd tok jeg bilen vi hadde med oss fra Juliaca. Jeg kom ut på nærmeste hovedvei, og ble liggende bak en rutebuss. Den holdt forholdsvis god fart, og jeg fulgte etter. Vi lå i venstre fil. Ganske plutselig legger bussen seg over i høyre fil, og holder samme fart. Det tar en stund før jeg oppdager at foran meg står det en rekke biler i ro. Jeg bremser, bremser hardt, men får ikke stoppet. Å nei!! Jeg krasjer i en personbil foran meg, som igjen dunker i en Tico (en liten taxi) som igjen dunker i en annen Tico foran seg. Klassisk kjedekollisjon, og jeg har skylda! Huffameg. Heldigvis ingen personskader.

Dama i bilen foran meg kommer ut, og spør hva i all verden jeg driver med, mens hun setter armene i en spørrende og oppgitt posisjon. Jeg gjemmer hodet i hendene. Vil ikke se. Men jeg må jo. Går ut og sier et forsiktig unnskyld. Det slår meg at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre i en sånn situasjon i Peru, og ringer Stedlig Representant, Ivar Eiken og ber ham komme. Politiet spør en del spørsmål. Jeg gråter en skvett. Ivar kommer og hjelper meg. Takk og lov for det.

Ting tar tid i Peru. Ulykken skjedde ganske nøyaktig kl. 10.00, og den ble nærmere 15.00 før jeg fikk dra hjem. Vi måtte til politistasjonen, videre derfra til politisykehuset. Der måtte vi ta blodprøve for å sjekke at vi ikke hadde alkohol i blodet. Det vil si, de ville ikke stikke i mine tynne blodårer, så jeg måtte ta urinprøve i stedet. Like greit. Så bar det tilbake til politistasjonen og forklare i detaljer hva som hadde skjedd, og skrive under på dette, -med fingeravtrykk...! Fine greier. Ivar måtte fortsette prosedyren i dag, men jeg slapp å bli med siden jeg skulle tilbake til Juliaca i går.

Sånn ellers dekker forsikringen alle skader, noe jeg er veldig glad for!