Dramatikk i Arequipa

Om har skjedd noe siden sist? Faktisk. Jeg krasja en av misjonens biler.

Vi uten familie i Juliaca tok oss en tur til Arequipa i helga. Lørdag morgen var jeg først opp. Da fikk jeg den fine ideen om å dra til Plaza Vea, som er et kjøpesenter i byen, for å kjøpe frokost til hele gjengen. Glad og fornøyd tok jeg bilen vi hadde med oss fra Juliaca. Jeg kom ut på nærmeste hovedvei, og ble liggende bak en rutebuss. Den holdt forholdsvis god fart, og jeg fulgte etter. Vi lå i venstre fil. Ganske plutselig legger bussen seg over i høyre fil, og holder samme fart. Det tar en stund før jeg oppdager at foran meg står det en rekke biler i ro. Jeg bremser, bremser hardt, men får ikke stoppet. Å nei!! Jeg krasjer i en personbil foran meg, som igjen dunker i en Tico (en liten taxi) som igjen dunker i en annen Tico foran seg. Klassisk kjedekollisjon, og jeg har skylda! Huffameg. Heldigvis ingen personskader.

Dama i bilen foran meg kommer ut, og spør hva i all verden jeg driver med, mens hun setter armene i en spørrende og oppgitt posisjon. Jeg gjemmer hodet i hendene. Vil ikke se. Men jeg må jo. Går ut og sier et forsiktig unnskyld. Det slår meg at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre i en sånn situasjon i Peru, og ringer Stedlig Representant, Ivar Eiken og ber ham komme. Politiet spør en del spørsmål. Jeg gråter en skvett. Ivar kommer og hjelper meg. Takk og lov for det.

Ting tar tid i Peru. Ulykken skjedde ganske nøyaktig kl. 10.00, og den ble nærmere 15.00 før jeg fikk dra hjem. Vi måtte til politistasjonen, videre derfra til politisykehuset. Der måtte vi ta blodprøve for å sjekke at vi ikke hadde alkohol i blodet. Det vil si, de ville ikke stikke i mine tynne blodårer, så jeg måtte ta urinprøve i stedet. Like greit. Så bar det tilbake til politistasjonen og forklare i detaljer hva som hadde skjedd, og skrive under på dette, -med fingeravtrykk...! Fine greier. Ivar måtte fortsette prosedyren i dag, men jeg slapp å bli med siden jeg skulle tilbake til Juliaca i går.

Sånn ellers dekker forsikringen alle skader, noe jeg er veldig glad for!