Humpetitten

I går var stort sett hele misjonærflokken i Juliaca ute og luftet seg. Vi tok rett og slett avgårde til noen varme kilder i Putina. Turen bort skulle ta omtrent to timer, men ingenting var helt sikkert. Mannfolka hadde nemlig sett på et peruansk kart, og det er kanskje ikke alltid like detaljert og til å stole på. Men det var spennende med en oppdagelsesferd!

Da det var gått to timer, var vi på en humpete grusvei, intetanende om hvor lenge det var til vi var fremme. Turen til Putina viste seg å ta DOBBELT SÅ LANG TID som vi hadde trodd (vel og merke med diverse pauser innimellom)! Det var litt i det lengste laget å leke humpetitten.

Men da vi kom frem lindret det gode og varme bassenget alle vonde minner! Vi kunne bade i et stort basseng, skli i sklier og "koke oss selv" i små basseng. Det tok litt tid før vi i det hele tatt orket å sette oss nedi der, i det naturlige glovarme vannet!

Tilbake tok vi en annen vei. Den tok bare to timer, så selv om den inneholdt "litt" humper her og der, så var den ingenting i forhold til den første veien vi tok...! Vi fikk oss også en koselig rastepause litt utenfor Putina, med nudler, kaffe og det som bedre er. (Fikk donut av Eli-Anne og lakrisbåter av Høgsås...!) Sammenlagt hadde vi en vellykket tur :)