Dagen etter at jeg hadde tatt farvel med Unni, vendte jeg selv nesen mot Brasil og Rio de Janeiro. Jeg reiste alene, men skulle møte Kristin Stålesen som jeg gikk på Kvitsund med. Det var bare det at hun ikke skulle komme før den 8. januar. Så jeg var altså på egenhånd i Rio fram til da. Uffda.
Men jeg var heldig.
På flyet kom jeg ved siden av brasiliansk par som lagte en hjemmelaget turist-guide over Rio til meg. Jeg fikk også bli med deres taxi fra flyplassen, uten å måtte betale noen ting.
Morgenen etter, ved frokosten på hostallet, møtte jeg et norskt (!) par som jeg hang meg på deler av dagen. Minibank, Ipanema beach og lunsj. Ellers tusla jeg litt rundt selv. La meg tidlig den kvelden, og så Kristin kom morgenen etter.
Konklusjon: Alene i Rio: Lett!
Morgenen etter, ved frokosten på hostallet, møtte jeg et norskt (!) par som jeg hang meg på deler av dagen. Minibank, Ipanema beach og lunsj. Ellers tusla jeg litt rundt selv. La meg tidlig den kvelden, og så Kristin kom morgenen etter.
Konklusjon: Alene i Rio: Lett!
.JPG)
2 kommentarer:
Du har virkelig hatt englevakt på turen;) Så bra at dagene gikk så lett for deg og at du møtte mange omtenksomme og snille mennesker. Det er synd at det skal så mye mer til før noe sånt skjer her i Norge. Savner deg masse sjarmtrollet mitt.
Kjekt å høre fra deg igjen. Godt at det gikk bra i Brasil, tross en noe våt opplevelse! DEt så fantastisk deilig ut på den stranda i Brasil! Du er tøff som reiser alene. Skulle ikke trodd vi var i slekt! Nåja...Eline sier takk for bursdagshilsen! Hun står rett ved siden av meg og pusler og nynner. Tegnet sitt første selvportrett i dag. Det var litt koselig. Snakkes
Legg inn en kommentar