Alene i Rio de Janeiro

Dagen etter at jeg hadde tatt farvel med Unni, vendte jeg selv nesen mot Brasil og Rio de Janeiro. Jeg reiste alene, men skulle møte Kristin Stålesen som jeg gikk på Kvitsund med. Det var bare det at hun ikke skulle komme før den 8. januar. Så jeg var altså på egenhånd i Rio fram til da. Uffda.

Men jeg var heldig.

På flyet kom jeg ved siden av brasiliansk par som lagte en hjemmelaget turist-guide over Rio til meg. Jeg fikk også bli med deres taxi fra flyplassen, uten å måtte betale noen ting.

Morgenen etter, ved frokosten på hostallet, møtte jeg et norskt (!) par som jeg hang meg på deler av dagen. Minibank, Ipanema beach og lunsj. Ellers tusla jeg litt rundt selv. La meg tidlig den kvelden, og så Kristin kom morgenen etter.

Konklusjon: Alene i Rio: Lett!

Borte bra??

Torsdag 3. januar skulle Unni tilbake til Norge. Vi skulle ta flyet klokken 06.10 om morgenen. Vi syntes det var vel tidlig, men sånn måtte det visst bli, for flyplassen skulle være stengt midt på dagen. Tross alt var vi glade for at vi da fikk nok av tid i Lima, slik at Unni slapp å stresse avgårde til neste fly.

MEN klokken 03.30 om morgenen ringte de fra flyselskapet (LAN) og sa at flyet var flyttet til 14.35. De forsikret meg om at denne avgangen var sikker, at det ikke kom til å bli flere forandringer.

Denne utsettelsen gjorde at Unni fikk se litt mer av Arequipa; utsiktspunktet Yanahuara og markedet Palomar.

Så kom vi til flyplassen, og trodde alt var i orden. Men da vi gikk gjennom sikkerhetskontrollen, fikk vi greie på at flyet var forsinket. Vi gikk og gav beskjed om at vi måtte komme oss fortest mulig til Lima, på grunn av at Unni skulle videre, men vi satt ikke på flyet før klokken 18.55...

Da vi kom til Lima var KLM-flyet til Unni gått for lenge siden, og vi måtte snakke med LAN for å få dem til å ordne dette. De satte Unni opp på et fly med Iberia til Madrid og videre med KLM til Amsterdam og Stavanger. Flyet skulle gå neste kveld. Ennå en gang forsikret de oss om at billetten var reservert og at alt var i orden. Unni skulle få gratis overnatting og tre måltider på Limas flotteste hotell, Sheraton. De var litt usikre på hva de skulle gjøre med meg, men ringte til hotellet for å høre om jeg også kunne overnatte der. De sa at det kunne jeg, men jeg måtte betale for maten. Greit nok.

Men da vi så kom til hotellet, måtte jeg diskutere en stund før de gikk med på at jeg sov der. Flaut, når man er på et såpass fint hotell...

Problemene gav oss en dag i Lima. Vi fikk sett en del av sentrum, blant annet Plaza de armas.

På kvelden kom vi til flyplassen igjen og trodde enda en gang at alt var i orden. På ny ble det problemer; det viste seg at Unni sin billett var restplass, og det endte med at hun ikke fikk komme med flyet... Så ble det kø, klaging og masing på LAN en gang til...

Resultatet ble denne reiseruta neste morgen: Lima-Santiago (Chile)-Madrid-Frankfurt-København-Sola. Tilsammen skulle dette bli litt over 30 timer på reis mot de ca 14 timene hun egentlig skulle hatt. Den neste natta tilbrakte vi på et fint hotell på flyplassen. Gratis mat og overnatting for begge to denne gangen.

Unni kom seg avgårde den morgenen, lørdag 5. januar. Men på grunn av forsinkelser nådde hun ikke flyet fra til København, og måtte sove en natt i Frankfurt. Til slutt var hun hjemme mandag ettermiddag 7. januar...

Stakkar Unni, kommer hun noengang til å reise med fly igjen?? Kanskje, men til Peru? Ikke det første tiåret, tror jeg... Akkurat nå er jeg ganske sikkert på at hun synes hjemme er best.

Strandliv

Etter turen på Titicaca-sjøen reiste vi til kystbyen Mollendo med en overnatting i Arequipa i mellom. Nå var det soling, bading og avslapping som stod for tur. Vi fikk bo hos misjonær Inger Johanne, og der ble virkelig vartet opp...! Nyttårsaften feirte vi sammen med familien Høgsås på feriehuset i nabobyen Mejia. Koselig kveld med god mat, Ligretto, nyttårsbad og Canasta :)

Titicacasjøen

2. juledag tok Unni og jeg turen til Puno. Vi skulle på en to-dagers tur på Titicacasjøen. Turen innebar besøk på to forskjellige sivøyer, overnatting hos en familie på øya Amantani, og en tur innom en annen naturlig øy, Taquile, dagen etterpå. Det ble en flott tur med flott vær!

På kaien i Puno møtte vi Marit og Kjetils tidligere hushjelp da de bodde i Puno for rundt åtte år siden. Teófila ble med oss på tur, sammen med sin julegave Pepe.

Hver av øyene har sin måte å kle seg på. Disse flotte damene er fra Amantani.

På kvelden var det gjort klart til "fest" for de besøkende på øya. Unni og jeg ble oppkledd i typiske klær, noe jeg mener vi kledde meget bra. I følge dama vi bodde hos, var jeg den eneste som var fint kledd av damene den kvelden. De andre hadde ikke beltet så høyt oppe som meg. Noe jeg forøvrig skjønner veldig godt...

Reklamepause

Det begynner aa bli en stund siden sist, men saann blir det bare naar man har besoek og er paa reise. Tenkte bare jeg skulle gi dere et glimt av noe av det dere kan faa servert paa bloggen naar jeg er tilbake i Juliaca mot slutten av januar.

• Overnatting hos en lokal familie paa oeya Amantani i Titicacasjoen
• Frustrasjon over flyselskapet LAN
• Gratis opphold paa fem stjernes hotell i Lima
• Alene i Rio de Janeiro

Altsaa, mer om dette naar jule-/sommerferien gaar mot slutten.

God Jul

Besøk!

Onsdag ettermiddag tok jeg buss til Arequipa for å ta buss videre til Lima samme kveld. (= 5 + 14 timer i buss...) Jeg skulle ta imot Unni, en av mine kjære søstre, som kom med fly torsdag kveld. Jeg var fremme i Lima ved 12-tiden. Benyttet tiden jeg hadde til overs til å handle julegaver og andre ting. Kom meg til flyplassen en halv time før Unni sitt fly skulle lande i Lima. "Fillern!", der var flyet hennes over en time forsinket! Det første som slo meg var at da kom flyet vi skulle ta videre til Arequipa til å gå fra oss. Og det var akkurat det som skjedde..!

Nei, det var ikke flere fly til Arequipa den kvelden. Faktisk ikke noe ledig før 23. desember.

Så det ble 14 timer mer i buss på oss som begge allerede hadde lagt en lang reise bak oss.

Nei, vi fikk ikke penger tilbake. Faktisk ikke noe støtte til hostallet vi sov på eller bussturen heller. Om ikke annet fikk vi i allefall en dag i Lima. Der er det mange butikker. Bussen vi tok gikk fredag kveld og var fremme i dag tidlig.

Men for all del; vi har det fint, og humøret lar seg ikke påvirke av KLM som er så glad i pengene sine! (I allefall ikke nå i ettertid ;)

I morgen drar vi videre til Juliaca for å feire jul i hjemlige omgivelser for noen av oss.