Torsdag 3. januar skulle Unni tilbake til Norge. Vi skulle ta flyet klokken 06.10 om morgenen. Vi syntes det var vel tidlig, men sånn måtte det visst bli, for flyplassen skulle være stengt midt på dagen. Tross alt var vi glade for at vi da fikk nok av tid i Lima, slik at Unni slapp å stresse avgårde til neste fly.
MEN klokken 03.30 om morgenen ringte de fra flyselskapet (LAN) og sa at flyet var flyttet til 14.35. De forsikret meg om at denne avgangen var sikker, at det ikke kom til å bli flere forandringer.
MEN klokken 03.30 om morgenen ringte de fra flyselskapet (LAN) og sa at flyet var flyttet til 14.35. De forsikret meg om at denne avgangen var sikker, at det ikke kom til å bli flere forandringer.
Denne utsettelsen gjorde at Unni fikk se litt mer av Arequipa; utsiktspunktet Yanahuara og markedet Palomar.
Så kom vi til flyplassen, og trodde alt var i orden. Men da vi gikk gjennom sikkerhetskontrollen, fikk vi greie på at flyet var forsinket. Vi gikk og gav beskjed om at vi måtte komme oss fortest mulig til Lima, på grunn av at Unni skulle videre, men vi satt ikke på flyet før klokken 18.55...
Da vi kom til Lima var KLM-flyet til Unni gått for lenge siden, og vi måtte snakke med LAN for å få dem til å ordne dette. De satte Unni opp på et fly med Iberia til Madrid og videre med KLM til Amsterdam og Stavanger. Flyet skulle gå neste kveld. Ennå en gang forsikret de oss om at billetten var reservert og at alt var i orden. Unni skulle få gratis overnatting og tre måltider på Limas flotteste hotell, Sheraton. De var litt usikre på hva de skulle gjøre med meg, men ringte til hotellet for å høre om jeg også kunne overnatte der. De sa at det kunne jeg, men jeg måtte betale for maten. Greit nok.
Men da vi så kom til hotellet, måtte jeg diskutere en stund før de gikk med på at jeg sov der. Flaut, når man er på et såpass fint hotell...
Problemene gav oss en dag i Lima. Vi fikk sett en del av sentrum, blant annet Plaza de armas.
På kvelden kom vi til flyplassen igjen og trodde enda en gang at alt var i orden. På ny ble det problemer; det viste seg at Unni sin billett var restplass, og det endte med at hun ikke fikk komme med flyet... Så ble det kø, klaging og masing på LAN en gang til...
Resultatet ble denne reiseruta neste morgen: Lima-Santiago (Chile)-Madrid-Frankfurt-København-Sola. Tilsammen skulle dette bli litt over 30 timer på reis mot de ca 14 timene hun egentlig skulle hatt. Den neste natta tilbrakte vi på et fint hotell på flyplassen. Gratis mat og overnatting for begge to denne gangen.
Unni kom seg avgårde den morgenen, lørdag 5. januar. Men på grunn av forsinkelser nådde hun ikke flyet fra til København, og måtte sove en natt i Frankfurt. Til slutt var hun hjemme mandag ettermiddag 7. januar...
Stakkar Unni, kommer hun noengang til å reise med fly igjen?? Kanskje, men til Peru? Ikke det første tiåret, tror jeg... Akkurat nå er jeg ganske sikkert på at hun synes hjemme er best.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar