Man merker at man nærmer seg avskjed og hjemreise når man gjør ting for siste gang*.
I dag har jeg vært på gudstjeneste i "La Revelación" for siste gang. Jeg ble rørt til nesten-tårer da jeg holdt min avskjedshilsen. Jeg regner med jeg har spist for siste gang på "Royal Inn". I ettermiddag underviste jeg på ungdomsmøte for siste gang. Jeg fikk poncho til avskjedsgave, men gråt ikke. På tirsdag skal vi ha siste misjonærmøte i Juliaca, og siste Taebo-trening blir nok på torsdag.
I dag har jeg vært på gudstjeneste i "La Revelación" for siste gang. Jeg ble rørt til nesten-tårer da jeg holdt min avskjedshilsen. Jeg regner med jeg har spist for siste gang på "Royal Inn". I ettermiddag underviste jeg på ungdomsmøte for siste gang. Jeg fikk poncho til avskjedsgave, men gråt ikke. På tirsdag skal vi ha siste misjonærmøte i Juliaca, og siste Taebo-trening blir nok på torsdag.
*i allefall på lenge
3 kommentarer:
Ja, det er merkelig når man plutselig er ferdig med en epoke i livet. - Så gjelder det å ta vare på gode minner og glede seg over alt en har fått oppleve. Du er jo priviligert som har fått være med på så mye i Peru og blitt kjent med så mange i en helt annen kultur.
Velkomen hjem, lillesøster.....
takk :)
Legg inn en kommentar