Barnedåp

Da jeg bodde i Arequipa for to år siden, gikk jeg fast i kirka "El buen pastor". Første gudstjeneste jeg var på i den kirka, var en barnedåp. Det var pastorens yngste datter som ble døpt.

I helga som var, var vi i barnedåp i samme kirke. Det var nå pastorens eldste datters sønn som ble døpt, altså hans første barnebarn. Moren heter Rosángela, og er en venninne av meg. Hun er ikke mer enn 18 år, og graviditeten var ikke planlagt. Heldigvis støtter barnets far, Rafael, henne, han har nå fått seg jobb for å kunne gi dem økonomisk støtte. Babyen ble døpt til navnet Leonard André, og er en skjønn liten gutt.

Barnedåpen var en veldig fin familie-gudstjeneste. Gruppa "Luteranos al toq' " ledet hele gudstjenesten, og deltok med sang, tekstlesning, vitnesbyrd, andakt, dukketeater og drama. De var veldig flinke, og fanget oppmerksomheten til både store og små.

Vær gjerne med å be for Rosángela, Rafael og lille Leonard André.

Dramatikk i Arequipa

Om har skjedd noe siden sist? Faktisk. Jeg krasja en av misjonens biler.

Vi uten familie i Juliaca tok oss en tur til Arequipa i helga. Lørdag morgen var jeg først opp. Da fikk jeg den fine ideen om å dra til Plaza Vea, som er et kjøpesenter i byen, for å kjøpe frokost til hele gjengen. Glad og fornøyd tok jeg bilen vi hadde med oss fra Juliaca. Jeg kom ut på nærmeste hovedvei, og ble liggende bak en rutebuss. Den holdt forholdsvis god fart, og jeg fulgte etter. Vi lå i venstre fil. Ganske plutselig legger bussen seg over i høyre fil, og holder samme fart. Det tar en stund før jeg oppdager at foran meg står det en rekke biler i ro. Jeg bremser, bremser hardt, men får ikke stoppet. Å nei!! Jeg krasjer i en personbil foran meg, som igjen dunker i en Tico (en liten taxi) som igjen dunker i en annen Tico foran seg. Klassisk kjedekollisjon, og jeg har skylda! Huffameg. Heldigvis ingen personskader.

Dama i bilen foran meg kommer ut, og spør hva i all verden jeg driver med, mens hun setter armene i en spørrende og oppgitt posisjon. Jeg gjemmer hodet i hendene. Vil ikke se. Men jeg må jo. Går ut og sier et forsiktig unnskyld. Det slår meg at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre i en sånn situasjon i Peru, og ringer Stedlig Representant, Ivar Eiken og ber ham komme. Politiet spør en del spørsmål. Jeg gråter en skvett. Ivar kommer og hjelper meg. Takk og lov for det.

Ting tar tid i Peru. Ulykken skjedde ganske nøyaktig kl. 10.00, og den ble nærmere 15.00 før jeg fikk dra hjem. Vi måtte til politistasjonen, videre derfra til politisykehuset. Der måtte vi ta blodprøve for å sjekke at vi ikke hadde alkohol i blodet. Det vil si, de ville ikke stikke i mine tynne blodårer, så jeg måtte ta urinprøve i stedet. Like greit. Så bar det tilbake til politistasjonen og forklare i detaljer hva som hadde skjedd, og skrive under på dette, -med fingeravtrykk...! Fine greier. Ivar måtte fortsette prosedyren i dag, men jeg slapp å bli med siden jeg skulle tilbake til Juliaca i går.

Sånn ellers dekker forsikringen alle skader, noe jeg er veldig glad for!

17. mai i Peru

Går det an å feire Norges nasjonaldag i utlandet?

Jeg gjorde for to år siden, og jeg gjorde det i år. Det går.

For min del var dagens første happening frokost hos ekteparet Birkelund. Dette var ekte 17.mai-frokost med hjemmelagde frokostbrød, eggerøre og diverse annet!

Videre gikk veien til Den Norske Skolen for å feire sammen med resten av misjonærflokken i Juliaca. Leder for dagen var Jeanette Eikemo. På programmet stod tale for dagen av både 5.-7. klasse og misjonær Helge Hamre. Alle sammen gikk vi i tog, og ropte "Hipp, hipp hurra" for Norges land. 3. klasse deltok med opplesning av selvskrevne dikt, og alle elevene hadde øvd godt på sangen "Vi roper høyt hurra!" som de fremførte for oss. Sammen sang vi både Nasjonalsangen, Fedrelandssalmen (derfor sist innlegg) og en rekke andre tradisjonelle sanger. Marianne Høgsås hadde laget 17.mai-sløyfer som alle fikk pynte seg med.

Nasjonalfølelsen var på topp.

Selv hadde jeg ikke husket å ta med meg flagg da jeg forlot Norge i august sist år, men ble reddet av min danske venninne, Linda, som sendte meg et dekorert dansk flagg til bursdagen, overensstemmende med den danske tradisjon om å gi flagg til fødselsdagen. Kanskje ser dere flagget mitt på bildet over? Ber dere også legge merke til at jeg hadde kledt meg i Norges tre, flotte farger for anledningen.

Ellers hadde vi aktiviteter som stafett med sekkeløp og potet i skje, spikring og noen var til og med så sporty at de spilte fotball. Jeg vant ikke spikringen i år heller. Vi hadde selv-laget kiosk og besøk av en dame med isvogn, noe som var meget populært.

Vi avluttet dagen med grilling over skolens grue. Det var herlig biff, kylling og pølser med rikelig av lekkert tilbehør. Og selvfølgelig var det kaker til kaffen på toppen av det hele.

Må bare si at selv om jeg her ser veldig behjelpelig ut med grillingen, så var det i store trekk fru Hamre og fru Hovda som stod for det...

Foto: KM/EA Birkelund

Fedrelandssalmen

Gud, signe vårt dyre fedreland

og lat det som hagen bløma!

Lat lysa din fred frå fjell til strand

og vetter for vårsol røma!

Lat folket som brøder saman bu

som kristne det kan seg søma!

Vil Gud ikkje vera bygningsmann,

me fåfengt på huset byggja.

Vil Gud ikke verja by og land,

kan vaktmann oss ikkje tryggja.

So vakta oss, Gud, so me kan bu

i heimen med fred og hyggja.

No er det i Noreg atter dag

med vårsol og song i skogen.

Om sædet enn gror på ymist lag,

det brydder då etter plogen.

So signe då Gud den gode såd,

til groren ein gong er mogen.

Spare til (halv)langt igjen?

Hva tar seg best ut?

Man skal se og høre mye rart...

En dag var jeg på treningssenter og slo og sparket fra meg litt. En godt voksen dame hadde også tumlet seg opp til øverste etasje for å ta del i Taebo-treningen. Det var tydelig at hun ikke hadde vært med så mange ganger før. For å si det mildt. Men det var ikke hennes urytmiske spark og slag jeg hadde tenkt å fortelle om.

Damen var godt kledd. Omtrent midt i treninga tok hun av seg overtrekksjakken, og under der hadde hun en ULLGENSER! Da snakker vi ikke noe sånnt som superundertøy eller en annen tynn sort, dette var en tykk og god genser, i fin lusekofte-stil...! Mens hun står der og drar av seg genseren, hører jeg henne si til en annen dame:

"Jeg hadde kledd så godt på meg i dag, for det var så kaldt ute..., -men når man trener, så kjenner man jo ikke at det er kaldt!"

Sier du det?

Kjælenavn

I dette landet er de veldig flinke til å bruke kjælenavn på hverandre. Spesielt her på høyfjellet. Det kan være til sønn, datter, ektefelle, venner eller bare en hvem-som-helst på gata.

Lager en liten liste av noen av de navnene jeg har hørt blitt brukt. Forstår du noen?

• Mi amor
• Cariño
• Linda
• Preciosa
• Bella
• Amiguita
• Tesoro
• Querida
• Mi vida

Sistnevnte betyr "Mitt liv", tenk å kalle noen for det da!

Punktlighet i Peru

Det er slett ikke noen nyhet at peruanere, eller kanskje sør-amerikanere generelt, ikke har helt det samme begrepet om tid som oss.

Det er ikke få ganger jeg har følt jeg har vært sent ute til forskjellige ting, men når jeg så kommer frem viser det seg at det er ingen der som venter på meg. Ingen behov for unnskyldningen jeg hadde tenkt ut på veien bort...

Noe lignende skjedde på søndag. Det heter at gudstjenesten i kirka jeg går i begynner kl. 10.00. Jeg ankom kirken omtrent 15 minutter "for sent". Da var kun få brødre og søstre på plass, og de som var kommet, stod utenfor i sola og varmet seg. Ingen hadde planer om å gå inn å sette seg med det første.

Nærmere 10.30 kommer en misjonærfamilie. Altså en halv time etter at det offisielt skulle ha startet. Det har i mellomtiden ikke kommet særlig flere nasjonale, og situasjonen er stort sett den samme. En av de faste kirkegjengerene sier da til meg noe som man kan oversette omtrent slik:

"Se, der kommer de! Dere misjononærer kommer alltid på tiden..."

Syntes det var litt morsomt, egentlig :)

Stadig i utvikling

Byen jeg bor i er det mye rart å si om... Men litt skjer i allefall. Vi har nå offisielt fått et supermarked. Gratulerer Juliaca!

Vi hadde vel kanskje et fra før, men det teller ikke... Nå kan vi kjøpe frukt, grønt, ost og kjøtt på samme sted! Det er utrolig :)

Kristi Himmelfartsdag

«Galileere, hvorfor står dere og ser mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.»

Apg. 1,11

Stortrives i høyden

(Illustrasjonsfoto)

Jeg har nevnt øyenstikkeren før en gang. At den tåler høyden.

Men vet du hva? I går hadde de slektsstevne på skolen!

De var minst åtte i familien...