Utfordring

Møtelederen møtte aldri opp på søndag. Jeg fikk vondt av pastoren i kirka, og minnet ham på at han kunne spørre meg dersom han trengte hjelp til noe.

Hva svarer man når noen spør deg søndags formiddag om du kan ha andakt på ungdomsmøte samme ettermiddag? Fint utfordring som man bør si ja til, ikke sant? Enig i det, men det var på spansk også, da. Heldigvis hadde jeg noe som jeg kunne dele. Kajakkulykken.

Den har nemlig minnet meg på noen ting;

Da Kristin og jeg lå der i sjøen, var vi helt avhengige av andres hjelp. Hadde ingen funnet oss, vet vi ikke hva som hadde skjedd. Vi kunne prøvd å redde oss selv, men det ville mest sannsynlig skade oss mer enn det hadde hjulpet oss. Båten som så oss, kunne valgt å la være å snu for å hente oss opp fra sjøen...

Vi mennesker er på en måte i samme situasjon. Fortapt på grunn av ulydighet mot Gud. Eneste håp er at noen ser vår fortapte situasjon, og velger å redde oss. Det gjorde Gud. Gud selv så at vi trengte hjelp, og ville, på grunn av sin egen kjærlighet, starte en redningsaksjon. Han sendte Jesus, som tok all vår synd på seg, og døde for den på korset. Å være kristen er å ta imot denne redningen. Dumt å la være. På samme måte som det hadde vært utrolig teit av Kristin og meg å nekte å bli reddet fra sjøen.

Gud har gitt oss livet! Gud har åpnet veien for alle til himmelen! Kan vi annet enn å leve livet for ham? Jeg kan ikke annet enn å la Han være Herre i mitt liv.