I går var jeg ute og skulle handle et par småting i en liten butikk. Her er det sånn i småbutikkene, at man må si, eventuelt peke på, det man vil ha, og så henter de det til deg. Da jeg hadde fått det jeg ville ha, tok hun ene dama som stod bak disken mot til seg og spurte hvor jeg kom fra. "Noruega", sa jeg. "Ayaaa..." sa hun og så bort på hun andre som stod der.
"Er alle fine der du bor; hvite?", er det neste hun spør meg. Selv om jeg har møtt tanken en del ganger før, blir jeg noe overrasket over spørsmålet og fumler litt før jeg svarer: "Hvite, ja". Sier deretter farvel og går.
Hjemover tenkte jeg at jeg skulle svart at det var som her; noen er fine, noen ikke fullt så fine. Det er iallefall ikke fargen som gjør forskjellen.
"Er alle fine der du bor; hvite?", er det neste hun spør meg. Selv om jeg har møtt tanken en del ganger før, blir jeg noe overrasket over spørsmålet og fumler litt før jeg svarer: "Hvite, ja". Sier deretter farvel og går.
Hjemover tenkte jeg at jeg skulle svart at det var som her; noen er fine, noen ikke fullt så fine. Det er iallefall ikke fargen som gjør forskjellen.
"Rød og gul og hvit og svart er det samme har han sagt..."
.JPG)
4 kommentarer:
Du må gå tilbake å sei det.
og sei at eg synes brun hud er finest :)
et utrolig sterkt bilde elisabeth. merker jeg må ta meg selv i kinnet her. alt for lenge siden jeg har vært innom bloggen din nå. Dårlig... Genialt at du er så flink til å skrive her.
Uff, sånne kommentarer kommer gjerne som et sjokk! Man klarer ikke å svare slik man gjerne vil. For litt sida så jeg en episode av Oprah, og der var det ei jente som hadde lagd en dokumentar med endel afroamerikanske barn. De skulle svare, ved hjelp av ei hvit dukke og ei farget dukke, hvilke av dukkene som var pene, slemme, snille osv. Alle svarte at den hvite var snill og pen, og at den svarte var dum, slem og stygg... Skremmende!
Legg inn en kommentar