Noen opplevelser rikere

Jeg var en tur i Bolivia i helga. Man opplever mye når man er ute og reiser.

Møtte for eksempel mange forskjellige mennesker. Her er noen:

• En svensk/norsk-talende tysker
• En dame fra nord-Peru som skulle til Chile for å jobbe
• En enslig dansk dame som godt kunne tenke seg å gifte seg en nordmann
• Et brasiliansk ektepar
• En tvilsom mann fra Santa Cruz
• Magnhild Claudius
• Ann-Elin Claudius og typen med et navn jeg alltid glemmer
• Opp til flere brasilianske legestudenter
• Chocolate - en leken hund
• En sjarmerende Colombiansk selger
• Mange glade og fornøyde barn på barnehjem i Cochabamba
• Tidligere misjonærdame som nå drev selvoppstartet barnehjem
• To skopusser-brødre fra "El Alto" som jeg spiste middag sammen med
• En snakkesalig Ormeño-mann fra La Paz
• To turister fra Nederland
• Et fotball-lag med unge gutter fra Lima
  

Jeg så og gjorde en del også:

• VERDENS STØRSTE KRISTUS-STATUE, i Cochabamba. (Den i Rio er mer kjent, men er faktisk litt mindre.)
• Sør-Amerikas største utendørs marked; La Cancha
• Banan-split på Dumbo
• Kjøpte TACO-saus på supermarked
• Kino
• Frisørtime
• Tilbrakte time etter time i buss
• Surra rundt alene i La Paz
• Drakk juice av en ukjent frukt fra plastikkpose

Ellers kan jeg si:

• Det går faktisk greit å reise alene
• Cochabamba: Jeg kommer gjerne igjen!!

Humpetitten

I går var stort sett hele misjonærflokken i Juliaca ute og luftet seg. Vi tok rett og slett avgårde til noen varme kilder i Putina. Turen bort skulle ta omtrent to timer, men ingenting var helt sikkert. Mannfolka hadde nemlig sett på et peruansk kart, og det er kanskje ikke alltid like detaljert og til å stole på. Men det var spennende med en oppdagelsesferd!

Da det var gått to timer, var vi på en humpete grusvei, intetanende om hvor lenge det var til vi var fremme. Turen til Putina viste seg å ta DOBBELT SÅ LANG TID som vi hadde trodd (vel og merke med diverse pauser innimellom)! Det var litt i det lengste laget å leke humpetitten.

Men da vi kom frem lindret det gode og varme bassenget alle vonde minner! Vi kunne bade i et stort basseng, skli i sklier og "koke oss selv" i små basseng. Det tok litt tid før vi i det hele tatt orket å sette oss nedi der, i det naturlige glovarme vannet!

Tilbake tok vi en annen vei. Den tok bare to timer, så selv om den inneholdt "litt" humper her og der, så var den ingenting i forhold til den første veien vi tok...! Vi fikk oss også en koselig rastepause litt utenfor Putina, med nudler, kaffe og det som bedre er. (Fikk donut av Eli-Anne og lakrisbåter av Høgsås...!) Sammenlagt hadde vi en vellykket tur :)

Her bor Elisabeth

På tide med litt bilder fra min lille leilighet. Har fått kjøkken nå, så det ser ikke fullt så tomt ut som det gjorde før. Mangler fremdeles noe til å ha på veggene, og andre ting som er med å gjøre det mer hjemmekoselig, men jeg klarer meg fint. Har hatt lærermøte her i kveld; mitt første offisielle besøk (utenom hushjelpa på lørdag...)! Koselig.

Det øverste bildet over er tatt fra soverommet mitt, og viser stua og kjøkkenkroken med spisebord. På kjøkkenbenken kan dere skimte et stort og godt blomkål, med en enda større brokkoli ved siden av seg. Gigantisk!

Oppe til høyre ser dere soverommet mitt. Her sover jeg etterhvert meget godt, på grunn av det rødlige forhenget som skiller soverommet fra stua/kjøkkenet, og dermed holder lyset ute. Til venstre ser dere spisebordet mitt, tatt fra kjøkkenkroken og mot utgangsdøra, som leder til en svingtrapp ned til Hovdas patio.

Caminaca og Canchi Achaya

I dag har jeg vært med familien Hovda og sone-pastoren ("kretssekretæren"), Domingo, på gudstjenester i to forskjellige landsbygder utenfor Juliaca. Sverre skulle tale i den ene kirka, og være med Sone-pastoren, Domingo, på det andre stedet. På bildet ser dere kirka i Caminaca. Dette var en liten kirke langt ute på bygda, hvor det kom ca 10 stk utenom oss ni som var på besøk. Kirkebygget er laget av Adobe, som er en blanding av vann, sand, leire og strå (og kanskje noe til). Etter gudstjenesten var det selvforsyning av kokte poteter, chuño og tunfisk som ble lagt på et teppe på golvet. Brus fikk vi også.

Dette siste bildet er tatt fra en høyde like ovenfor kirka i Canchi. (Jeg måtte en tur avsides for å lette på trykket...!) Synes nesten det ser litt koselig ut å bo der. Stilige fjell er der også :)

Første møtet begynte ca kl 10, og det neste kl 14. Etter at dette siste møtet var slutt to timer etterpå, bar det tilbake til Juliaca og rett på ungdomsmøte i "La Revelación" som akkurat hadde startet. Kom hjem 19.30, temmelig utkjørt...!

Kvitekrist

I går var Eli-Anne, Kjell-Magne og jeg en tur oppe på "Cristo Blanco" som ligger på en høyde og "beskytter" byen. Selv om turen ikke var spesielt lang, jobbet lungene for fullt. Det er ikke spøk å bo i høyden!

Misjonærmøte m.m

I dag har vi hatt en hyggelig kveld. Det var første misjonærmøte i Juliaca. Familiemøte. I tillegg hadde vi besøk av to spreke nordmenn som var på rundtur i Peru. På toppen av det hele var det Sverres bursdag i dag, som ble markert med kake og diverse andre godsaker.

"Familiebilde"

"Ikke en, ikke to..."

Dette er jo like morsomt hver gang.

La Revelación

Første kirkebesøk etter at vi flytta til Juliaca. Gudstjenesten begynte 30 min for sent, og varte i 2 timer. Herlig typisk!

En by i utvikling

I en av nabogatene er denne innskriften malt på veggen:

Ellers kan jeg fortelle at Hovda og jeg skulle fått kjøkkeninnredning idag. I tillegg var jeg også lovt et forheng (gardin) som skal skille soverommet mitt fra stua/kjøkkenet. Begge deler ble utsatt til mandag. Kjøkkenet var allerede utsatt to dager. Vi skulle hatt det på torsdag etter hva de lovte oss. Problemet er bare at de sjelden klare å holde det de lover. Det må man bare finne seg i her i dette landet.

Men kanskje en gang i fremtiden de lærer at det er bra å holde man har lovt. La oss håpe på det beste, selv om det snnsynligvis ikke kommer til å ha noen innvirkning i mitt liv.

Juliaca kan ikke stoppe!

I Juliaca

Da er jeg på plass i Juliaca. Dette er virkelig en annerledes by! Det er både sjarmerende og interessant og ta seg en tur i Juliacas gater. Her er sykkeltaxier i fleng, møbelgater, grytegater og andre gater.

Har fått en liten leilighet i huset til familien Hovda, og der skal det nok bli koselig når jeg får innredet den ferdig. Litt tungvint nå når jeg har verken oppvaskbenk, gass til komfyr, vaskemaskin eller hushjelp. Godt å ha noen å "snylte" på!
-Men det er noe jeg har, og det er et stort og godt kjøleskap! Litt stusselig likevel når jeg bare har smør, syltetøy og melk inni der...!

Har ikke vært så flink til å ta bilder, men jeg kan by på et par. Gata vi bor i heter Arica, og ser sånn ut. Ikke asfalt, nei. Inngangen til huset er den lysegråe porten. Innenfor porten er en stor åpen plass, ideell til fotball og parkering :) Huset er, som dere ser, både gult og grønt. Jeg bor i den grønne delen, oppe til venstre.


















Skrev først at jeg bodde oppe til høyre. HAHA, trodde dere jeg bodde i vanntanken? Det er bare jeg som fremdeles tar feil av høyre og venstre. Flaut. Trodde jeg lærte det da jeg tok lappen, men nei...