Årets første skitur

På tirsdag kjøpte jeg meg et par langrenn-ski. På onsdag var Irene, Monika og jeg på skitur i Nordmarka. For min del var det vel lenge siden sist. Tror forrige skikkelige skitur må ha vært på ungdomsskolen (for den lille lufteturen i 1. på Kvitsund teller ikke!). Mine skiferdigheter bar desverre preg av min avholdenhet. Skiene var så lange. Og glatte. Så glatte at jeg tok igjen Irene i en nedoverbakke der vi rant i samme spor! Det førte til gap og skrik, men det gikk bra til slutt. Jeg falt ikke. Ikke den gangen.

Vi kom ikke dit vi hadde tenkt, men vi hadde en koselig tur opp langs et eller annet skitrekk. En kald men koselig rastepause hadde vi også. Med alt som hører med til en skitur-rast.

Alt i alt er jeg fornøyd. Tross det som kunne gjort meg misfornøyd. En dag skal jeg bli flink til å gå på ski igjen. Tilbake til vågale hopp og kulekjøring.

Jenta som kan det å smøre ski :)

W810i

Mobilen min er den som kjenner meg best. I alle fall hadde den gjort det dersom den hadde hatt sånne egenskaper. Den er liksom alltid der. I tykt og tynt. For meg er den en personlig gjenstand til å bli glad i.

Jeg har nå etter 2 1/2 år med samme mobil (som jeg for øvrig fikk gratis av min svoger for å sitte barnevakt en kveld), kjøpt meg en splitters ny en som har både MP3-spiller, radio og kamera. Jeg er stolt. Samtidig er det vemodig å skulle si et evig farvel til min gamle Nokia... Jeg ser den ligger der på "pulten" min, ensom og forlatt, -iblant griper jeg til den av gammel vane.

Men min nye Sony Ericsson W810i er en bra telefon. I alle fall det jeg har oppdaga til nå. Handsfree er jo bare utrolig fascinerende! I går prøvde jeg det ut på skikkelig. Bursdagsbarnet Anne Britt fikk være med på eksperimentet med å snakke i telefonen mens jeg handla på butikken. Flere av mine kunder på ICA gjør det, nemlig, og jeg har hatt så lyst til å prøve det ut. Det ser liksom rart og profft ut på en gang, synes jeg :)
RADIO er også praktisk og greit å ha på vei opp til skolen om morgenen. Fire gode grunner til det:

1. Jeg får med meg nyheter
2. Jeg får litt musikk og annen underholding på veien
3. Jeg følger litt mer med i sånne politiske ting
4. På radioen sier de hva klokka er, sånn litt innimellom. Det er praktisk, for da vet jeg hvor fort jeg må gå opp bakkene...

Stiger i gradene

Foto: Merethe Hansen

Min deltidsjobb på ICA går strålende! I går takket jeg ja til å stige en grad i min stilling. Tiden som en ussel kassadame er nå forbi. Neste uke skal Elisabeth få opplæring til å bli en låseansvarlig. Det betyr mer ansvar og sterk reduksjon i antall timer i kassen. Kommer jeg til å takle utfordringene som følger? Ønsk meg lykke til =)

Så gildt når ungdommen finn kvarandre

De forlover seg den ene etter den andre.
Gratulerer så masse til dere alle fire!
Dette er gøy :)

Ingelin og Kurt Inge :)

Svenni og Anita :)

Årets første nederlag

Noen få minutt over i det nye året hadde Kristian og jeg vår lenge etterlengtede omkamp i armbakk. Fra før stod det 1-1 etter to jevne kamper i 2006. Med friskt mot utfordret jeg igjen min snart 14 år gamle nevø. Det gikk ikke helt som jeg hadde tenkt. Til tross for den intense treninginga i forkant, med armhevinger og diverse i stua, var det minstemann som seiret... Men det skal sies at det var en hard kamp! Jeg er nemlig ikke lett å slå! Nå har jeg innsett at et av mine nyttårsforsetter i 2007 må være å bli ennå sterkere.

GODT NYTT ÅR!

Ønsker alle mine lesere alt godt i det nye året...

-Varme hilsener-