Nei, jeg skal ikke snakke om Peru, selv om det kanskje kan se sånn ut. Synes bare han mannen her kunne illustrere det jeg skal skrive om i dag :) I går jobbet jeg på ICA. Et minutt før stengetid kommer han inn. Det var et kjent ansikt, jeg hadde møtt ham før. Da kom han også på denne tiden. 20.59. Og han bruker lang tid når han handler. Veier frem og tilbake hvilket pålegg han skal ha, og om han i et hele tatt trenger å kjøpe brød. Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle unngå å prate med ham så lenge det var mulig, for jeg visste at da kom det bare til å ta enda lengre tid. Han er nemlig veldig pratsom, denne eldre mannen. Etterhvert fikk jeg grunnen til det; han bor alene og er veldig ensom. Stakkar, tenkte jeg, da han fortalte at han valgte å handle i de butikker der menneskene var hyggelige å prate med. Det er liksom der han har sitt sosiale liv. Han har omtrent like mange tenner som mannen på bildet. Klærne hans er gamle og fillete. Ingen av dem er laget av et stykke tøy. Alt fra lue til veske er sammenlappet av mange tøystykker. Det ironiske er at han har nok penger. Nok til å betale meg, og ifølge ham selv har han et par millioner i banken som han tenker å la værende hvor de er. Jeg merker jeg får litt medlidenhet med ham. Han var egentlig veldig søt. Lurer på hvordan han har det i dag...
onsdag, mars 21, 2007
Søte, gamle menn
Nei, jeg skal ikke snakke om Peru, selv om det kanskje kan se sånn ut. Synes bare han mannen her kunne illustrere det jeg skal skrive om i dag :) I går jobbet jeg på ICA. Et minutt før stengetid kommer han inn. Det var et kjent ansikt, jeg hadde møtt ham før. Da kom han også på denne tiden. 20.59. Og han bruker lang tid når han handler. Veier frem og tilbake hvilket pålegg han skal ha, og om han i et hele tatt trenger å kjøpe brød. Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle unngå å prate med ham så lenge det var mulig, for jeg visste at da kom det bare til å ta enda lengre tid. Han er nemlig veldig pratsom, denne eldre mannen. Etterhvert fikk jeg grunnen til det; han bor alene og er veldig ensom. Stakkar, tenkte jeg, da han fortalte at han valgte å handle i de butikker der menneskene var hyggelige å prate med. Det er liksom der han har sitt sosiale liv. Han har omtrent like mange tenner som mannen på bildet. Klærne hans er gamle og fillete. Ingen av dem er laget av et stykke tøy. Alt fra lue til veske er sammenlappet av mange tøystykker. Det ironiske er at han har nok penger. Nok til å betale meg, og ifølge ham selv har han et par millioner i banken som han tenker å la værende hvor de er. Jeg merker jeg får litt medlidenhet med ham. Han var egentlig veldig søt. Lurer på hvordan han har det i dag...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
.JPG)
7 kommentarer:
åh, jeg blir alltid litt trist når jeg møter og tenker på sånne gamle folk! Jeg ble litt trist nå også, så jeg får gå ut i vårsola og tenke positive tanker igjen!
Ja no må du bære slå til Elisabeth! Ka ti e bryllupet?
RÅS
Hehe, tror ikke det blir bryllup med det samme. Er ikke så ofte vi møtes, ser du ;)
Sørg for å presentere deg med fullt navn - før du vet ordet av det skriver han testamente.
Herlig med gamle gubber. Rart at de faktisk kan være 1000 ganger søtere enn de med færre år på baken...
Har endelig fått oppdatert min egen side. Håper å få fiksa det internettet hjemme snart!
Du er kul, god, snill, søt, pen, herlig, bra, hermosura!
Så fint at du fekk fri. Eg ska jobbe lørd kveld, bakvakt natt til sønd, så eg sove på sjugeheimen, og sønd dag. Håbe det går greit. Far snakte någe om at du sko hjelpa mor på Utsyn, å at Ingelin sko passa. Samme for oss altså.
Hanne
Ein gong når eg va i peru!
Legg inn en kommentar