"Surrehue"

Jeg er et surrehue. I allefall var jeg det på fredag. Glemte stort sett det viktigste da jeg skulle på helgetur til Arequipa;

1. Mobiltelefonen
2. Memory-stick til fotoapparatet (men ikke fotoapparatet...)
3. Førerkortet (skulle egentlig kjørt studentene til flyplassen i dag tidlig)

Sånn kan det gå. Men jeg overlevde det også.

Hva skal det bli av meg?

I dag har jeg sendt inn søknad til samordna opptak. Problemet er at man trenger likevel ikke ha bestemt seg helt for hva man skal bli. Frem til 15. april kan man legge til og trekke fra utdanninger, og i lang tid etter det kan man skifte på prioriteringene. I dag fyllte jeg bare inn litt forskjellige ting som jeg synes er interessant, så for øyeblikket ser søknaden min slik ut:

1. UiO Lektor- og adjunktprogrammet, fremmedspråk
2. UiO Lektor- og adjunktprogr., kultur og samfunnsfag
3. UiO Spesialpedagogikk
4. UiO Spansk
5. HiO Barnevernspedagogutdanning
6. UiS Barnevern
7. UiS Allmennlærerutdanning
8. HiO Allmennlærerutdanning

UiO = Universitetet i Oslo
HiO = Høgskolen i Oslo
UiS = Universitetet i Stavanger

Bør jeg forandre på noe?

Utgått på dato?

Hvor lenge holder egentlig julekakene?
I dag, andre dagen i april, kasta jeg resten av pepperkakene fra jul i fjor.
Tror fremdeles de var spisbare, litt seige kanskje. Tanken på at de var fire måneder gamle var heller ikke så apetittvekkende.
Men de lukta godt.
Hvor mye lengre kunne jeg beholdt dem?

Cañon del Colca, del 2

Neste morgen måtte vi stå opp tidlig. Frukost var klokken 5.30, og en drøy halvtime etterpå var vi på plass i bussen. På vei mot den dypeste delen av Colca-dalen, hadde vi noen stoppesteder underveis. Jeg fikk blant annet tatt bilde sammen med en ørn. Resultatet ble ikke særlig bra. Litt skuffende, da jeg faktisk måtte betalte penger for å få ta bilde.

Til slutt kom vi frem til Kondor-korset, er befinner seg rett over det dypeste punket i dalen. Det var fin natur og fint vær. Vi fikk sett 4-5 kondorer mens vi var der. Èn av dem kom ganske nærmed. Da fikk vi se hvordan den virklig så ut. Kameraet mitt (Hovda sitt som jeg låner), var desverre ikke godt nok til å ta bilde av fugler i fart.

Etter en times opphold ved kondor-korset, og en liten gåtur for å se nærmere på landskapet, bar turen hjemover mot Arequipa igjen.

Ingen av oss angret på at vi hadde tatt turen innom Colca-dalen :)

Cañon del Colca, del 1

Omtrent 160 kilometer nordvest fra Arequipa, ligger Colca-dalen, "Cañon del Colca" eller "Colca Canyon om du vil. Etter å ha bodd over et år tilsammen i Arequipa og et halvt år i Juliaca uten å ha besøkt dalen, tok jeg endelig turen dit sammen med studentene sist helg. Dalen er omtrent 3400 meter dyp, altså over dobbelt så dyp som Grand Canyon i Arizona, USA. Likevel er ikke dette den dypeste kløfta i verden. Vinneren sies å være Cotahuasi canyon, som heller ikke ligger langt fra Arequipa by. Det spesielle med Colca-dalen er at her holder også de store Andeskondorene til. Kondorene er en av de største fugleartene som kan fly, og verdens største fugler som tar rov. Guiden vår sa den kunne ha et vingespenn på opptil 4,5 meter, mens Wikipedia sier rundt 3,2 meter. Stort er det uansett.

Sånn mer personlig talt, hadde vi en fin tur. Første dagen kjørte vi fra Arequipa til en by som heter Chivay, med diverse turiststopp underveis. Blant annet måtte vi stoppe å ta oss en te av Coca-blader, for ikke å bli dårlige når vi skulle opp på 4900 meters høyde. Det var forøvrig bare Anne Britt og meg som hadde tro på at dette virket. Eller noe sånnt.

Når vi ankom Chivay, var det på tide med middag. På bussen var det fire kollegaer fra Lima som reiste i lag. Vi hilste på dem, og ble enige om å spise middag sammen med dem. Det tok lang tid før vi fikk mat, så vi ble ganske godt kjent. Og de skulle vise seg å være våre faste reisevenner deretter. Koselige folk.

På ettermiddagen var det bading i varme kilder som stod på programmet. Vi var beinklare, og fikk nyte naturlig varmt vann (38-40 grader) i et utendørs basseng. Mine tanker gikk til idrett valgfag på Fjelltun, og våre faste besøk på Gamlingen. Wonderful!

Siden det ikke passer seg å legge ut bilder av jenter i bikini på bloggen, lar jeg det være.

På kvelden ble vi tatt med til en lokal restaurant hvor vi skulle få mat og underholdning for kvelden. Underholdninga bestod i tradisjonell musikk med illustrerende dans til. Jeg var så heldig å bli bedt med på dans, hvor jeg blant annet ble pisket og løftet opp. Og så fikk jeg en sånn fin Colca-hatt på hodet. Det er mye man må finne seg i når man er utenlands.

Etterpå fikk vi prøve oss på litt mer normal dans til latinske rytmer, bydd opp av våre kjære venner fra Lima. Du trodde kanskje ikke jeg var noen danseløve? Det kan jeg lett bekrefte. Og jeg skal si deg at det var ikke særlig enkelt for oss stive nordmenn, men vi hadde det i hvertfall gøy.

...

Studenter

For femte gang dette skoleåret (hvis jeg ikke har telt feil) har norske studenter kommet på praksis hos oss i Peru. For en uke siden var det disse fire fine som ankom flyplassen i Arequipa. To av de fine, Elise og Anne Britt, har gjestet min ringe bolig siden søndag. På soverommet mitt er det akkurat plass nok til to madrasser på gulvet, og jentene er så heldige at de får underholdning også på natten. (Bare spør dersom denne skulle være uklar).

Hei du!

En dag i ferien var Eli-Anne og jeg på stranda i Mejia. Der var det en sjøløve som hadde rekt i land. Den hadde blitt skutt i pannen, trolig av fiskerne. Folket på stranda begynte å skjære i sjøløva, for å ta bort fettet. Det skulle visst nok være godt for noe...

Vi var litt i tvil om vi skulle våge oss ut i sjøen etter dette, i frykt for å støte på enda et sånnt beist. Det endte med at vi gikk uti likevel. Og det gikk bra.