Kjør på!

Det begynner å bli noen dager siden vi kom hjem fra klassetur. Men jeg synes så absolutt at vår lille utflukt til Nordmarkskapellet er verdt å nevnes her på bloggen. Saken er at M1 på Fjellhaug tilbrakte månedsskiftet jannuar-februar på bibelsynskurs i Normarka. Her var interessante forelesninger, opplevelsesrike skiturer og god humor. Spesielt populært ble z-orbruken som i "kozen" og "danzen", med Jan Egil som den mest aktive... (selv om kanskje ideen kom fra Irene. All ære til henne :)

Vi har lært at NTs Gud er den samme som GTs, at oversettelse avBibelen byr på mange utfordrninger, og at vi som kristne står i fare for å bli "biblisistiske". Vi har også lært oss å takle utedo og glatte ski. Til en viss grad. Apropo ski, det er mye å si om denslags. Turen inn til Nordmarkskapellet gikk fra Frognerseteren. Sammen med Irene og Helene var det en fin tur. Til tross for en liten (?) omvei. Vi kom da vel fram og i tide.
Skituren en del av oss jentene hadde på torsdagen, var derimot en litt livligere opplevelse. Hjemturen på fredag likeens. På torsdag gikk vi fra kapellet via Tryvannsstua og til Skjennungsstua. Tror ikke vi tok de mest opplagte løypene. Det ble en del knall og fall, spesielt for dem av oss som kjørte på nedover bakkene, tross manglende balanse og andre ting som man bør ha litt av i humpete, glatte og bratte bakker. På fredag skulle vi hjem igjen. Ole Kjetil kom da på den supre ideen om å gå til Sognsvann istenfor til Frgnerseteren. Sognsvann ligger lavere, og har noen behagelige løyper, tenkte jeg, og tente på ideen. Irene og Helene var også med på den. Så tok vi avsted. Kom ganske fort inn i feil løype, og det gikk i samme type løyper som dagen før, helt frem til Ullevålseter. Endelig, tenkte jeg da, nå skal vi bare suse nedover de flotte bakkene, la vinden ta tak i håret og alt det der. Så viser det seg da, at disse "behagelige" løypene er isete som aldri før, og skiene mine blir bare glattere og glattere. Idyllisk? Tja, ikke akkurat. Nå sitter jeg her hjemme da, kjenner det ennå i armer og skuldre etter å ha måttet dratt meg opp x antall bakker med armene. Blåmerker har jeg mange av. På albue, lår/baken og opptil flere på begge knær. Det største er på høyre kneet. Det var først en stor kul.

Sammenlagt:
En fantastisk tur som jeg gjerne hadde tatt om igjen. Blåmerker og støle armer er sånnt man må regne med. Alt går bra, så lenge man tar det med godt humør.

Foto: sportsguiden.no